Vil ha el-revolusjon i Lofotfisket: – Av og til må man tørre å vise fingeren til verden

Mandag er det kommunevalg.

Noen vil hevde at dette også er et klimavalg. I NRKs siste måling før valget har MDG aldri vært større. MDG går også mest frem på den nyeste målingen fra Oslo.

I Bergen ligger det an til nesten dødt løp mellom MDG og Folkeaksjonen nei til mer bompenger, skrev NTB torsdag.

Uansett hvem som sitter med makta, har klimaforskere og miljøorganisasjoner klare forventninger til den lokale miljøpolitikken etter valget.

NRK har spurt hvilke lokale tiltak og målsettinger som er realistiske – og hva slags effekter man egentlig kan klare å oppnå med lokal miljøpolitikk.

Spiller det noen rolle hva man gjør lokalt i den store sammenhengen?

1. Bellona: – Ingen slipper unna!

Bellona-sjef Frederic Hauge er klar på at alle må gjøre sin del av jobben.

– Vi skal ikke ha utslipp av co₂ i fremtida. Så enkelt er det. Ifølge FNs klimapanel må utslippene kuttes med 50 prosent de neste 11 årene. I Norge bør vi gå foran og ha enda høyere ambisjoner, sier Hauge til NRK.

Det er forskjell på bygd og by, og små kommuner har andre forutsetninger for klimaarbeidet.

Generelt bør kommuner stille miljøkrav i anbud. Utslippsfrie byggplasser og gode mottaksordninger for avfall er også noe Hauge peker på.

– Avfall har alle kommuner. Da gjelder det å få til mest mulig gjenvinning og resirkulering. Og at det som ikke kan resirkuleres brukes til energiformål.

– Kommuner som ligger ved sjøen har en viktig oppgave med å etablere infrastruktur for landstrøm. For båter som etter hvert blir elektriske.

2. Ordføreren: – Slik jobber vi med klima

I Flakstad jobber de med akkurat det.

Altså tilrettelegge for lading i havnene.

– Av og til må man må tørre å vise fingeren til verden. Å si at jeg bryr meg ikke om hva du sier, jeg gjør dette her for det er det riktige.

– For Oslo var det bilfritt sentrum, for oss er det klimavennlig kystfiske, sier ordfører Hans Fredrik Sørdal (Ap) i Miljødirektoratets klimapodkast.

For Flakstad og kommunene i Lofoten kan klimaendringene få økonomiske konsekvenser. Her skjer det tradisjonsrike Lofotfisket hvert år. Verdiskapningen er på nærmere milliarden.

Varmere hav kan gjøre at fisken flytter på seg. Eller at det blir for varmt til å produsere tørrfisk, som enkeltbedrifter tjener gode penger på.

– Derfor går vi 110 prosent inn i dette. Vi vil ha ladestrøm i alle havner, og tilrettelegge med miljøstasjoner. Vi skal levere det reneste produktet i verden, og det skal også reflekteres i klimaregnskapet.

Fiskere i Lofoten har allerede investert i dieselhybrider. I tillegg gjennomføres det en energikartlegging.

– Det er målere i alle båter. Forskere vil snart kunne si hva energiforbruket ligger på per tonn fisket torsk, for eksempel. Fiskebedriftene vil se hva energitapet ligger på.

Målet for Flakstad er å kunne gå foran med et godt eksempel nasjonalt og internasjonalt, og få en el-revolusjon i Lofotfisket.

– Vi har en unik mulighet til å være først i verden og lykkes med dette.

3. Naturvernforbundet: – Vil ha støtteordning for kjøp av elsykkel

Naturvernforbundet har laget en egen veiledning for kommunene.

– Kommunene har mye å si i arbeidet for å kutte klimagassutslipp. Vi ser betydelige effekter av dette i flere kommuner, ikke minst Bergen og Oslo, sier fagsjef Holger Schlaupitz.

De er tydelige på at Norge bør kutte sine klimagassutslipp med 53 prosent innen 2030.

For å få til det må det tilrettelegges for sykling og kollektiv, og elbillading.

Forbundet vil også ha på plass en støtteordning for kjøp av elsykkel. Og de vil at kommunene forvalter skogen på en måte som øker karbonlageret.

For å nevne noe.

– Kommunene må se på egen virksomhet. Energieffektivisere bygg, og bygge med klimavennlige materialer og byggemetoder, sier Schlaupitz.

4. Framtiden i våre hender: – Lokale politikere har en nøkkelrolle i omstillinga

Anja Bakken Riise leder Framtiden i våre hender.

Hun er helt enig i at lokalpolitikerne spiller en nøkkelrolle. Omstillingen Norge og verden skal gjennom, handler i stor grad om lokal miljøpolitikk.

– En ambisiøs lokal miljøpolitikk vil ha stor effekt ikke bare på å få ned utslipp lokalt, men det vil også kunne sette en standard og være et godt eksempel for andre kommuner.

Klimatiltak i kommunene handler ikke bare om tilpasning til flommer, ekstremregn og tørke, understreker hun.

– Hva gjøres i byggsektoren, som står for 40 prosent av verdens klimagassutslipp - eller transportsektoren? Blir det større satsing på kollektivtransport, elektrifisering av båter, ferger eller busser, eller etablering av sykkelveier?

– Lokalpolitikerne må finne ut hva de store utslippene i kommunen er, og hva som kan gjøres for å kutte i disse utslippene, sier Bakken Riise.

Bevaring av matjord og natur, mindre matsvinn, gjenbruk og gode systemer for utsortering av avfall er noen av de politiske sakene som opptar organisasjonen.

5. WWF: – Under sterkt press

Bård Vegar Solhjell var i to perioder statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering. I dag er han generalsekretær i WWF.

Han mener det utvilsomt er reelle muligheter for å gjøre en stor forskjell lokalt.

– Både naturmangfoldet og våre naturopplevelser er under sterkt press. Nærnaturen er en viktig buffer for klimaendringene vi vet kommer.

Han trekker fram klimaarbeidet i hovedstaden. Oslo har demonstrert hvordan en kommune kan bidra til å kutte klimautslipp i et hurtig tempo.

– Innføringen av klimabudsjetter er et effektivt virkemiddel, og det er veldig bra at Oslo nå har fått i oppgave å utvikle en veileder for at andre kommuner kan gjøre det samme.

– Med klimabudsjetter får kommunene tyngde til prioritere miljøhensyn inn i andre saker, som arealplanlegging.

Bompengesaken er også et tydelig eksempel på hvordan lokalpolitikernes prioriteringer kan ha stor effekt på klima og miljø.

– Det er viktig at politikerne tør å stå i de debattene og være tydelige på at trafikken må ned. Både av hensyn til klima og lokal forurensing.

6. Klimaforskerne: – Globalt problem som krever lokale løsninger

Hva sier så klimaforskerne? Har lokalpolitikerne noe de skulle ha sagt i den store sammenhengen?

Direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret sier at en enkeltkommune isolert sett betyr veldig lite for det totale regnskapet.

– Likevel er totalen summen av alle enkeltbidrag. Effekten av gode tiltak kan lett smitte over til andre.

Et tiltak er Klimapartner-ordninga, der private og offentlige aktører i både fylke og kommune lærer av hverandres «beste praksis». Her er ambisjonene høye.

Grete Hovelsrud jobber med klima ved Nord universitet og Nordlandsforskning. Hun har forsket på dette, og sier det er store forskjeller mellom kommunene. Både når det gjelder kompetanse og hvor stort fokus man har på tematikken.

– Hva vil du si til lokalpolitikeren som tenker at det man gjør lokalt ikke har så mye å si i den store sammenhengen?

– Jeg vil si at det har mye å si. Fordi det handler ikke bare om de handlingene vi gjør. Men de handlingene vi gjør fører til holdningsendringer. Ingen kommune burde stikke hodet i sanda og si at dette er for stort for oss.

Hovelsrud sier at staten også har et ansvar for å lage gode veiledninger kommunene kan ta utgangspunkt i.

– Her er det fremdeles en jobb som må gjøres, avslutter hun.