Vil ha bøndene ned i fjæra

Ved Bioforsk i Bodø har de gått vekk fra den tradisjonelle landbruksforskninga, og i stedet retta blikket mot det som skal gi både mat og energi i fremtiden.

– Det er veldig spennende. Jeg tror alger kan bli en like stor næring i Norge som oppdrettsnæringen er i dag, sier forskningsleder Åsbjørn Karlsen ved Bioforsk.

Tror algefabrikker blir mer vanlig

Han sammenligner forskningsprosessen de nå går igjennom med utviklingen innefor landbruksnæringen. Forskningslederen tror at det innen få år vil dukke opp rene algefabrikker.

– Jeg er ganske sikker på at om 10-15 år vil vi ha kunnskap om mange ulike algetyper som vi kan bruke til forskjellige formål.

Noe av det forskerne ser for seg er blant annet alger til bruk i mat, kosmetikk og som drivstoff på bilen.

– Det kan absolutt være mulig. I tillegg ser vi dette i et annet perspektiv. Det at man kan starte opp med algevirksomhet i fjæresteinene, kan bidra til at mange kan være med på å utvikle næringen.

• Hør hele radiosaken fra Naturens verden:

Håper algedyrking kan gi nye inntekter for bønder

I ei tid der mange bønder forlater yrket, håper Karlsen at algedyrking skal kunne gi bønder langs kysten flere muligheter.

– En del av det arealet som ligger rett utenfor gården kan brukes til dyrking av alger. Det vil ha stor betydning for utviklingen av primærnæringen langs kysten. Det er ingen forskjell på å dyrke alger i sjøen eller korn og poteter på land. Prinsippene er de samme.

Forskningslederen mener det vil være en fordel for både forskere, bønder og konsumenter.

– Algefarmene kan også være med og supplere aktiviteten som dagens gårdbrukere har langs kysten.

• LES OGSÅ: Vil lage blått godteri av alger
• LES OGSÅ: Vær varsom med hvor du sanker blåskjell

Finnes over 6000 algearter

Men for at algeoppdrett skal kunne drives kommersielt og bli ei stor næring, må først algetypene kartlegges. Det kan være en stor jobb, for det finnes rundt 6000 algearter og algene utgjør størstedelen av jordas biomasse.

Forskningsarbeidet gjøres ved å hente flere typer alger opp av sjøen. De klassifiseres og legges på glass, før de sendes til labaratoriet.

Der sitter blant andre forsker Maria Sejvaag klar med metanol og mikroskop.

– Det vi gjør når vi har fått algene opp på land er å undersøke hvor lyssensitive de er og hvor effektivt de behandler fotosyntesen, sier hun.

Sammen med forskere fra hele verden jobber hun med å finne ut hvilke egenskaper de ulike algetypene har.

– Jo mer farge de har, jo mer fotosyntese. Vi måler også vekst og tyngde, forklarer hun.

Har forsket siden 60-tallet

Alger har vært forsket på siden 60-tallet, men forsatt er det mye man ikke vet om de grønne og slimete skapningene.

Rødalgene er den algetypen som egner seg best til fôr og mat i Norge. Det finnes rundt 200 arter med ulikt genmateriale langs kysten vår.

Men selv om alger har vært på dagsordenen lenge, er det fortsatt mye man ikke vet om dem.

– Men jeg tror fremtiden blir veldig spennende, sier Karlsen.