– Vi ønsker å bruke en samlebåndsmetode for å gjøre enkle vurderinger av kompetansen deres. Dette vil være til nytte i integrerings- og bosettingsarbeidet, sier Stig Arne Skjerven, direktør for utenlandsk utdanning i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Stig Arne Skjerven, direktør for utenlandsk utdanning i NOKUT.
NOKUT foreslår en hurtigvurdering av utdanningen til flyktningene fra Syria. Mens det i dag brukes 1,5 måned på å godkjenne ei utenlandsk utdanning, ønsker NOKUT nå å gjøre ei vurdering i løpet av noen få dager. De har bedt kunnskapsdepartementet om 10 ekstra millioner kroner til dette arbeidet.
– Det er viktig å få hjulpet flest mulig på kort tid. Da er det viktig å få etabalert løsninger som kan vise seg å være midlertidige, men som kan gi større effekt en dagens ordninger, sier Skjerven.
Mange med høy utdanning
Blant dem som har kommet og har høyere utdanning er Bashyr Al Mahrabi. Han er trygt på plass ved et hotell i Fauske kommune i Nordland, og drømmer om et nytt liv i Norge.
– Jeg arbeidet med å reparere datamaskiner. Det vil jeg gjerne gjøre i Norge også, sier han.
(Artikkelen fortsetter under)
Syriske Bashyr Al Mahrabi og datteren er kommet til Sulitjelma hotell etter å ha flyktet fra Syria for to år siden.
NOKUT forventer 10.000 nye søknader i løpet av neste år. Strømmen av syriske flyktninger har ført til en vekst på 20 prosent i 2015, og en ytterligere vekst på 25 prosent neste år. Erfaringer fra Tyskland og Sverige har vist at mange av dem som kommer har høyere utdanning.
Aldri blitt gjort tidligere
– Vi har aldri foreslått en slik ekstraordinær løsning tidligere, men med de titusener med syriske flyktningene som vi forventer kommer til Norge, er det viktig at vi tenker nytt, sier NOKUT-direktøren.
Men den midlertidige godkjenningen vil likevel ikke være tilstrekkelig for at de syriske flyktningene skal komme seg ut i arbeidsmarkedet.
– En hurtiggodkjenning vil ikke være en godkjenning slik vi kjenner det i dag, men det vil være en vurdering av deres kompetanse som vil kunne hjelpe både hjelpeapparatet og arbeidsgivere til å vurdere flyktningenes kompetanse, sier Skjerven
