Vil drepe bjørnen mens den sover i hiet for å berge sauenæringa

– Det er bare å gå etter stanken. Det er til å bli deprimert av. Dette er avlsdyrene mine, det er dette jeg skal leve av sier sauebonde Lars Johan Finneide i Hemnes, og viser fram illeluktende sauekadaver i utmarka i Hemnes kommune.

I løpet av noen uker har bjørn tatt nær 70 sau, i Salten, Rana, Hemnes, og Hattfjelldal. Jegere har vært på sporet av skadedyrene, men så langt har ikke jakta gitt resultat.

Så langt i sommer har Lars Johan Finneide funnet 26 sauekadaver. Han sendte ut 180 sauer på beite i utmarka i vår. Nå frykter han at så mange som 40 dyr er tatt av slagbjørnen som har herjet i på Hemneshalvøya i sommer.

– Det er mange lam som går alene rundt i skogen nå. De vil ikke bli store nok uten moren, og det blir vanskelige å sanke dem inn til høsten. I tillegg blir de lette ofre for andre rovdyr, konstaterer han.

Nå etterlyser han tiltak for å trygge sauenæringa i området.

– Dersom det ikke skjer noe nå, vil hele beitenæringa i dette område snart være en saga blott. Hvert år øker antall rovdyr, og jeg frykter at dette bare er begynnelsen.

• Les også: Sauebonde: – Det var et grusomt syn
• Les også: – Situasjonen er dramatisk
• Les også: – Situasjonen er dramatisk

Har gjestelag

Hemnes har fått tilskudd fra Nordland fylkeskommune til å organisere beitelag.

– Problemet er at det gjelder bare når bjørnen først har slått til. Bjørnen i Hemnes hadde herjet i lang tid før det ble oppdaget.

– Er det ikke mulig å gjete sauene dine selv?

– Med 180 dyr spredt omkring sier det seg selv at jeg ikke klarer ikke å gjete på all sau samtidig. Vi har annet å gjøre på en gård, sier Finneide.

Krever hiuttak av bjørn

Stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås (Sp) fra Nordland vil ha stående fellingstillatelse og flere prioriterte beiteområder for å få tatt bjørnen som den siste tiden har tatt livet nærmere 70 sau i flere kommuner i Nordland.

– Hiuttak av bjørn og jakt på sporsnø må til for at ikke bøndene skal gi opp, mener hun.

Hiuttak er en jaktform der man graver seg inn i hiet til enkelte arter av rovdyr under ynglesessongen og avliver moren og ungene. Denne formen for jakt ble i gamle dager benyttet mot bjørn.

(artikkelen fortsetter under)

Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesessongen blir regnet som inhumant og er i dag forbudt i Norge. I tillegg er effekten skal være begrenset. Dette fordi bjørnen vandrer over store områder. Likevel mener Nordås at dette nå må utprøves.

– Vi kan ikke leve med denne situasjonen. Det er tragisk at man i Norge ikke kan produsere mat på verdens beste utmarksbeite. Utmarkaproduskjon er det mest miljøvennlige vi har. Verken bøndene eller vi som nasjon fortjener dette, sier hun til NRK.no.

Hiuttak kontroversielt

Sjelmo Nordås registrerer at konfliktnivået mellom sauenæring og rovdyr har tilspisset seg denne sommeren.

– Det var ikke slik rovdyrforliket var ment å bli. Et samla storting var enige om at konfliktene rundt beitebruk må reduseres. Vi ønsker å prioritere utmarksnæringa. Men her ser vi at det bærer helt galt av sted.

Hun mener at forvaltninga følger ikke opp rovviltforliket.

– Vi ser at forvaltningen tolker Rovviltforliket på et annet sett enn vi gjorde i Stortinget. Derfor må vi følge opp og sette forvaltningen under lupen. Dette kan ikke fortsette, mener hun.

Nordås er klar over at hiuttak er kontroversielt, men syns ikke dette er uetisk.

– Jeg har sett rovdyrtapene som næringa sliter med. Erfaringene fra kvotejakt og annen jakt tilsier at man må ha mer effektive måter for å ta ut dyr når man er enige om at det er for mange rovdyr i skogen. Staten har et ansvar for at det skal være mulig å drive beitebruk fremover, sier hun.

– Uetisk

Bjørn Økern, toppkandidat for miljøpartiet De Grønne, har fulgt saken godt, og er skeptisk til hiuttak.

– Som gammel jeger og tidligere redaktør av et jaktblad er jeg veldig opptatt av jaktetikk. Rovdyr er en del av vår felles natur, og det å plaffe ned dyr på denne måten syns jeg er uetisk.

Han mener at man aldri kan være helt sikker på å ta ut rett bjørn.

– Det er et sjansespill. Hvordan kan man med sikkerhet vite at bjørnen man skyter i hiet sitt er den som har gjort mest skade, spørr han.

Økern mener likevel at uttak ved skadefelling kan gjøres mer effektivt.

– Det ligger en del begrensninger i dagens jakt som ikke er helt heldig. Blant annet det at man er nødt til å ha hundene i bånd gjør at jakten blir vanskeligere enn den trenger å være. Man burde også slippe å vente på fellingstillatelse, slik at bjørnen rekker å stikke av.

En bjørn skutt så langt i år

Så langt i år er det en bjørn som er felt i Norge. Statssekretær i Miljøverndepartementet Henriette Killi Westhrin (SV) mener at å drepe en bjørn som ligger i dvale kun bør benyttes i helt spesielle situasjoner.

– Det er ikke slik vi skal forvalte rovdyrene våre. Det er mulig å gjennomføre hiuttak, men det å gå inn i hi og drepe rovdyr må ikke bli hovedregelen, sier hun til NRK.no.

Det nasjonale bestandsmålet for bjørn i Norge er fastsatt til 13 årlige ungekull. Tre av dem skal være i Nordland.