Hopp til innhold

Vil bytte ut soya fra Brasil med denne

70 prosent av fôret som oppdrettslaksen vår spiser består av soya, som dyrkes på bekostning av regnskogen i Brasil. Fram mot 2050 vil Stortinget seksdoble lakseproduksjonen. – Det haster å tenke nytt, sier Christian Bruckner.

Christian Bruckner.

– Laksen må legge om kostholdet, konstaterer forsker Christian Bruckner, og viser fram en klase med sukkertare.

Foto: Ola Helness

Forskeren i Norsk institutt for bioøkonomi prøver å knekke koden for hvordan algene i havet kan bli ingredienser i fiskeforet til oppdrettslaksen.

– Laksen må legge om kostholdet, konstaterer Christian Bruckner, og viser fram en klase med sukkertare.

I dag er han i Sundsfjorden i Gildeskål ved et av landets største smolt-anlegg.

– Denne tangklasen kan bli en av hovedingrediensene i framtidens fôr. Sukkertare er veldig enkel å dyrke.

Trenger proteiner

Soya-høsting i Brasil

Soya-åkrene i Brasil er enorme. Her fra innhøstingen i Mato Grosso, der mesteparten av soyaen som blir eksportert til Norge kommer herfra.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

Sukkertare er en av Norges vanligste tarer, og danner skoger langs hele kysten og på Svalbard. Taren består hovedsakelig av karbohydrater, men laksen trenger også protein for å vokse.

– Målet er å finne måter å videreforedle tangen og algene som vi har så mye langs norskekysten, til protein og fettrik fiskemat. En måte å lage fôr på er å la fluelarver spise tang og alger. Da får man et høyverdig protein som kan sammenliknes med fiskemel, sier forsker Christian Bruckner.

Han skal nå ta med seg taren med på laboratoriet hvor han skal forske videre på tarens egenskaper.

– Fra sporene dyrker jeg gametofytter av begge kjønn. De befrukter hverandre slik at en nye tare blir til. Det første året kan sukkerarten vokse med en meter, sier forskeren.

Vil seksdoble lakseproduksjonen

Oppdrettslaks lever nå av 70 prosent planteråstoffer i fôret. Årsaken er at verdenshavene begynner å bli støvsugd for industrifisk som kan brukes som fôr i en voksende oppdrettsnæring. Derfor tyr man til soya, hvete og solsikke for å fôre opp den norske laksen.

Dersom Stortinget får det som de vil, blir det mye oppdrettslaks å se på middagstallerkenene i årene framover. De ser for seg en seksdobling av næringen fram til 2050.

Gunnar Skjellvik

– En seksdobling vil ikke være bærekraftig, sier Gunnar Skjellvik ved Salten havbrukspark.

Foto: Ola Helness / NRK

– En slik økning vil ikke være bærekraftig. Det må finnes andre løsninger enn å bare bruke soya dersom produksjonen skal seksdobles, sier administrerende direktør Gunnar Skjellvik ved Salten Havbrukspark.

Ved smoltinnlegget i Sundsfjorden svømmer 13 millioner smålaks rundt. Også de lever fôr som inneholder opp mot 70 prosent soya. Det byr på utfordringer.

Vil ta ti år

Innen 10 år kan laksen spiser det nye bærekraftige fôret som kommer rett fra havet.

– Teknologien er på plass, men i dag er kostnadene for høye. Nå skal det bygges et pilotanlegg. Om ti år kan sukkertaren utnyttes kommersielt til laksefôr, sier Bruckner.

Salten Havbrukspark

Ved smoltinnlegget i Sundsfjorden svømmer 13 millioner smålaks rundt.

Foto: Ola Helness / NRK