– Man tilhører en meget eksklusiv klubb hvis man får oppleve å fange kveitelarver ute i naturen, sier forsker Terje van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Fordi det knapt er funnet kveitelarver i havet hviler det et slør av mystikk over den hvite dypvannsfisken. Arten er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren, men totalt sett er det bare funnet 57 kveitelarver i verden.
Funnet i Salten
– Vi fant fire på to dager i Skjerstadfjorden. Det er jo en betydelig andel av funnene verden over. Å finne såpass mange på så kort tid dokumenterer at det er gytefelt i fjorden, sier van der Meeren.
Terje van der Meeren leter etter fiskelarver i planktonprøven
Foto: Ole Ingar PaulsenTilfeldig, men viktig funn
Forskerne var egentlig på et helt annet oppdrag da de plutselig fikk kveiteyngel i håven.
– Vi skulle egentlig hente opp torskeyngel som vi forsker på i forhold til krysninger mellom oppdrettstorsk og villtorsk. Så det var et rent lykketreff, forteller Van der Meeren.
Funnet betyr mye for havforskerne som nå får mulighet til å sanke kunnskap om kveitelarvene i naturlige omgivelser.
– Det lille vi vet om kveiteyngelens økologi og livshistorie har vi fra yngelproduksjon av oppdrettskveite. Funnet i Skjerstadfjorden kan gi oss helt ny kunnskap om kveita, sier Van der Meeren.
Han understreker at funnet også vil kunne få stor betydning for videre forvaltning av Skjerstadfjorden.
Ole Ingar Paulsen tar imot planktonhåven som ble benyttet til fangsten av kveitelarvene.
Foto: Terje Van der Meeren / Havforskningsinstituttet- Les også:
Derfor er det så vanskelig å finne dem
– Kveita legger generelt langt færre egg enn tork, hyse og andre mer vanlige fiskeslag. Den gyter i dypet av fjordene, på mellom 300 og 700 meters dyp, sier van der Meeren.
Kveiteeggene bruker mellom to og tre uker på å klekke mens de sakte siger opp i havet, helt til de når de øvre vannmassene. I denne prosessen tynnes larvene ut i sjøen.
– Da blir det langt mellom dem og vanskelig å lete dem frem, forklarer van der Meeren.
