– Man tilhører en meget eksklusiv klubb hvis man får oppleve å fange kveitelarver ute i naturen, sier forsker Terje van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Fordi det knapt er funnet kveitelarver i havet hviler det et slør av mystikk over den hvite dypvannsfisken. Arten er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren, men totalt sett er det bare funnet 57 kveitelarver i verden.
Funnet i Salten
– Vi fant fire på to dager i Skjerstadfjorden. Det er jo en betydelig andel av funnene verden over. Å finne såpass mange på så kort tid dokumenterer at det er gytefelt i fjorden, sier van der Meeren.
Tilfeldig, men viktig funn
Forskerne var egentlig på et helt annet oppdrag da de plutselig fikk kveiteyngel i håven.
– Vi skulle egentlig hente opp torskeyngel som vi forsker på i forhold til krysninger mellom oppdrettstorsk og villtorsk. Så det var et rent lykketreff, forteller Van der Meeren.
Funnet betyr mye for havforskerne som nå får mulighet til å sanke kunnskap om kveitelarvene i naturlige omgivelser.
– Det lille vi vet om kveiteyngelens økologi og livshistorie har vi fra yngelproduksjon av oppdrettskveite. Funnet i Skjerstadfjorden kan gi oss helt ny kunnskap om kveita, sier Van der Meeren.
Han understreker at funnet også vil kunne få stor betydning for videre forvaltning av Skjerstadfjorden.
- Les også:
Derfor er det så vanskelig å finne dem
– Kveita legger generelt langt færre egg enn tork, hyse og andre mer vanlige fiskeslag. Den gyter i dypet av fjordene, på mellom 300 og 700 meters dyp, sier van der Meeren.
Kveiteeggene bruker mellom to og tre uker på å klekke mens de sakte siger opp i havet, helt til de når de øvre vannmassene. I denne prosessen tynnes larvene ut i sjøen.
– Da blir det langt mellom dem og vanskelig å lete dem frem, forklarer van der Meeren.