Viderefører skogplanting i statsbudsjettet: – Ødeleggende for naturen vår

I forslag til statsbudsjett, som ble lagt fram torsdag, viderefører regjeringa et omdiskutert plantingsprosjekt som miljøbevegelsen har lite sansen for.

Ordninga, som ble startet i 2015, går ut på at det skal plantes skog på nye arealer for å se om dette kan gi en klimagevinst.

Skogene våre binder mye CO₂, og tanken er at man - ved å plante mer - skal motvirke noen av effektene som utslipp av klimagasser fører med seg. I tillegg kan utplantinga bidra til at skogbrukerne får mer å gjøre.

I første omgang er det hele et pilotprosjekt, hvor involverte fylker er Nordland, Rogaland og Nord-Trøndelag. Er erfaringene gode, kan dette på sikt bli en nasjonal ordning.

– Det andre kaller klimatiltak, kaller vi i miljøbevegelsen naturødeleggende planting av pøbelgran. Granplanting som klimatiltak er i strid med våre internasjonale forpliktelser, raser Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i en pressemelding.

Frykter flere arter på rødlista

Naturvernrådgiver Martin Eggen i NOF er en av dem som har lite til overs for at regjeringa ønsker å bruke 15,4 millioner kroner neste år for å holde prosjektet i gang.

– Det er overhodet ikke bra for naturen vår at myndighetene ønsker å legge til rette for utplanting av enda mer gran. Skogbruket er dessuten en næring med begrenset sysselsetting, sier Eggen.

Han viser til tidligere erfaringer, og den storstilte utplantingen av trær som fant sted etter krigen. Skoleklasser og til og med militæret ble satt inn i arbeidet med å plante skog langs kysten av Nord-Norge og Vestlandet. Resultatet ser man blant annet på Lauvøya på Helgeland:

Skogplantinga som har funnet sted tidligere har ifølge Eggen gått på bekostning av viktige naturverdier. Dyr som eksempelvis trives i åpen løvskog, har måttet finne seg nye områder å leve i. Resultatet har blitt flere arter på rødlista.

– Problemet med gran er at den vokser raskt og tett, og utkonkurrerer annen vegetasjon – med det dyrelivet som trives der. Vi som jobber med fugl har sett at fuglefaunaen har endret seg totalt i mange områder.

Arter som ikke trives i tett granskog er blant andre gjøk, blåstrupe og lirype, som alle står på den norske rødlista over truede og nært truede arter.

– Den sterkt truede hubroen og den nær truede bergirisken taper på et mindre åpent landskap. Lista over arter som kapitulerer der tett granskog tar over, er lang.

Fortrenger naturen

I pilotprosjektet er det bare lov å bruke norske treslag. De omstridte grantypene sitka og lutz er utelukket. I all hovedsak er det snakk om å plante ut norsk gran, siden gran lagrer mer CO₂ enn andre treslag, som for eksempel bjørk.

Men også norsk gran fortrenger naturen der den ikke har naturlig tilhørighet, fastslår NOF. Kysten fra rett sør for Trondheimsfjorden til Rana i Nordland er det eneste området i Europa der gran naturlig vokser ved Atlanterhavet (kilde).

Martin Eggen i NOF mener regjeringens planer harmonerer dårlig med de internasjonale målene for naturmangfold, som Norge har påtatt seg gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Konvensjonen pålegger blant annet Norge å fjerne, fase ut eller endre subsidier som er skadelig for naturmangfoldet.

– Det er mange andre tiltak man kan gjøre for å få en klimaeffekt. Man kan ta vare på mer myr og gammelskog, og man kan begynne å begrense utslippene fra transportsektoren og oljenæringen, sier Eggen.

En rapport har tidligere anslått at det vil være mulig å plante 50.000 dekar skog hvert år de neste 20 årene. Norske skoger binder allerede i dag CO₂ tilsvarende 60 prosent av klimagassutslippene. Men forskerne strides om nettoeffekten av nyplanting som klimatiltak.

– Ulike utredninger har identifisert en rekke klimatiltak som vil ha stor gevinst. Utplanting av skog har vært av de mest omdiskuterte, sier NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken, som – i likhet med Eggen – har mer tro på vern av gammelskog og våtmark.

– Planting der grana ikke hører hjemme har negativ effekt på naturmangfold, vern av naturlig habitat har en stor positiv effekt.

3000 dekar i Nordland

Oppdraget om å gjennomføre et pilotprosjekt i nevnte fylker kommer fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Selve gjennomføringen er det Fylkesmennene som har ansvaret for. I Nordland har man ikke kommet seg ordentlig i gang enda, men det er ventet at utplantinga starter opp til våren.

Totalt skal det plantes ut på 3000 dekar over hele fylket, fordelt på Brønnøy, Sømna og Hemnes på Helgeland samt Bodø, Saltdal og Sortland på motsatt side av Saltfjellet.

Tre av kommunene hvor utplantinga skal skje, befinner seg altså nord for Saltfjellet – hvor grana ikke vokser naturlig.

– Jeg er klar over at noen er skeptisk, mens andre synes tiltaket er positivt. Det henger nok en del sammen med hvilke interesser man har, sier fylkesmiljøvernsjef Roar Høgsæt, og legger til at det nord for Saltfjellet er plantet ut mye gran tidligere.

Ifølge Høgsæt skal det etter hvert etableres en referansegruppe, hvor ulike interessenter kan møtes og diskutere ulike avveininger.

– Man må huske på at dette i første omgang bare er et forsøk, der vi skal prøve å finne ut hvordan dette fungerer i praksis. Erfaringene vi gjør oss, vil danne grunnlaget for hvordan regjeringa vil jobbe videre.

15 millioner over tre år

Pilotprosjektet har sluttdato i 2018, og i Nordland er planen å bruke totalt rundt 15 millioner på prosjektet. Det meste av pengene går med til selve plantearbeidet.

Prosjektleder for pilotprosjektet i Nordland, Asgeir Jordbru, sier at det ligger en grundig prosess bak, for å finne egnede utplantingsarealer.

Man skal ta hensyn til ulike interesser, og unngå å plante for eksempel i områder hvor det er observert sjeldne arter eller viktige naturtyper. Friluftslivet og reindrifta er også viktige faktorer som tas med i beregningene.

– Vi er klar over at det er motstand mot prosjektet. Det er også noe av årsaken til at man gjennomfører en pilotfase, slik at man får frem argumenter for og imot, og blir bedre i stand til å foreta gode avveininger.