Vi har unngått lavtrykkene i høst: – Dette bildet viser hvordan det kan endre seg

I høst har vi gått klar av mange av høststormene. Men nå ser værforsker antydning til at dette vil endre seg.

Her ser vi jetstrømmen

Det strekene er som tettest er det sterke vinder som følge av jetstrømmen. Det er den som langt på vei styrer showet med tanke på været.

Foto: Meteorologisk institutt

– Hvor er alle høststormene? Ikke hos oss!

Meldinga kom fra Meteorologene på Twitter denne uka.

Sammen med en animasjon, forklares det hvordan høsten har vært relativt rolig.

– Flere sterke lavtrykk i høst har gått lenger sør, skriver de.

De kraftigste lavtrykkene dannes ved de sterkeste jetstrømmene. I videoen under ser vi de i mørkere rød farge:

Forsker Øyvind Sætra ved Meteorologisk institutt forteller at jetstrømmen er en vind som ligger øverst i troposfæren.

– Under jetstrømmen møtes luftmasser, det som kalles Polarfronten, og det oppstår sterke vinder som går rundt hele jorda. Den bukter og bøyer på seg, og er grunnlaget for dannelse av både høytrykk og lavtrykk, forklarer Sætra.

– Hva skyldes det at vi har gått klar av lavtrykk i høst?

– Ja, det er tusenkronersspørsmålet. Det er det ikke et godt svar på. Men jetstrømmen ligger og svinger på seg hele tida, foreller Sætra.

Lavtrykk

Tilfeldighetene har fått lavtrykkene til å gå syd av Norge og inn i Mellom-Europa. Av og til kan de også svinge og gå over Grønland, og «hoppe over» oss.

Rundt Skandinavia har vi hatt en svakere jetstrøm som ikke gir like sterke lavtrykk.

Men det kan nå endre seg.

Øyvind Sætra

Øyvind Sætra er forsker ved Meteorologisk institutt.

Foto: Magne Velle / Meteorologisk institutt

Slik det ser ut nå tyder ting på at vi går en mer urolig periode i møte, med flere stormer, forteller Sætra. Han viser til illustrasjonen du finner øverst i saken.

– Jetstrømmen går oppover i en mer sydvestlig bane nå. Det kan tyde på flere stormer framover.

Det ligger et stort lavtrykk ute i Atlanteren, forteller forskeren.

– Når jetstrømmen slynger seg og går får en u-sving ved Grønland, så er det typisk for en værtype der lavtrykkene står på rekke og rad.

Vil utjevne seg

Sætra understreker at han ikke følger været operativt fra dag til dag.

Men det gjør hans kollega ved værvarslinga i Tromsø, Rafael Escobar Løvdahl.

Statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl

Statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl.

Foto: Eivind Molde / NRK

– Du kan godt si at det handler mye om flaks, at vi har unngått lavtrykk i høst. Samtidig vil disse mønstrene gjenta seg selv, sett over tid.

Løvdahl forklarer:

– Den store sirkulasjonen av luft som går rundt hele jorda, skyldes at sola treffer ekvator først og gjør det varmere der. Naturen ønsker å fordele energien.

– Jorda spinner samtidig rundt, og da får man disse sirkulasjonsmønstrene. I det lange løp vil måten dette skjer på jevne seg ut.

Mer uvær

Blant forskerne er det langt på vei enighet om at været vil bli tøffere i fremtiden.

Rafael Escobar Løvdahl forteller at et varmere klima også fører til at det blir mer energi i atmosfæren. Energi som naturen ønsker å fordele ut.

– Stormene vil bli kraftigere, konstaterer meteorologen.

Norsk Klimaservicesenter utarbeidet tidligere i år en rapport hvor de så på hvordan det norske klimaet vil være i 2100, dersom verdens klimagassutslipp fortsetter å stige.

Her kom det fram at det blir mer voldsomt vær med mer regn, mer flom, jordskred, flomskred og sørpeskred.

– Været påvirkes av i et nytt klima hvor det er mer energi og stigende temperaturer. En kan sammenligne det med å helle bensin på bålet. Det blir en forskyvning i balansen, sier Løvdahl.