Hopp til innhold

Stor mangel på veterinærer – Maylene (30) jobbet døgnet rundt

Hun var på vakt til alle døgnets tider, og dekket et område på 3000 kvadratkilometer alene. Nå har landets statsforvaltere gått sammen for å finne en løsning på Norges dyrlegekrise.

Maylene Johansen - vetrenær Steigen

Maylene Johansen er daglig leder for Dyrlegen i Nord-Salten, og har sin klinikk på Bogøy i Steigen.

Foto: Karoline O.A. Pettersen

Over hele landet er det kjæledyr og husdyr.

Og der det er dyr, er det et behov for veterinærer.

Samtidig meldes det om store problemer med å fylle vaktlistene for veterinærvakter i Distrikts-Norge.

Nå ber alle statsforvalterne i landet regjeringen om å gjennomgå ordningen, etter initiativ fra Statsforvalteren i Nordland.

Det var Nationen som omtalte saken først.

Ble sykemeldt som eneste på jobb

Maylene Johansen er veterinær i Steigen i Nordland, og forteller om et slitsomt og ensomt yrkesvalg.

– Det er utmattende. Man går så lenge med et så stort ansvar. Man blir ikke førti år i denne jobben. Det blir man ikke, altså.

Maylene Johansen, vetrenær Nord-Salten

Maylene Johansen har stått i bresjen for å få en endring på veterinærvakten.

Foto: Karoline O.A. Pettersen

Frem til i fjor var hun ofte den eneste veterinæren i hele Steigen og Hamarøy kommune i Nordland.

Hun var på vakt til alle døgnets tider. Også helg. I et område på 3000 kvadratkilometer.

Egentlig skulle de ha vært tre stykker for å fylle vaktplanen.

Og da Johansen til slutt møtte veggen og gikk ut i sykemelding, sto det ingen til å ta over.

– Da var det dyr som døde, før en vikar var på plass, sier hun.

Les også: Domstolen: Forbudt å avle disse hunderasene

Hundreraser
Hundreraser

– Hele Distrikts-Norge sliter

Det er et kommunalt ansvar å sørge for veterinærvakter i kommunen.

Ordningen stammer fra 2008. Og ifølge loven skal det alltid være veterinærer i beredskap.

Men det hjelper ikke når det ikke er nok folk til å fylle vaktene.

Maylene Johansen, vetrenær Steigen

I dag har Maylene Johansen fått hjelp av to vikarer og to faste til å fylle vaktene i sitt distrikt, men hun er fortsatt urolig for når neste krise kan inntreffe.

Foto: Karoline O.A. Pettersen

Selv om ordningen er relativt ny er den allerede i forfall, mener Johansen.

– Hele Distrikts-Norge sliter. Vi greier ikke å rekruttere nye veterinærer til ordningen fordi det er for høy arbeidsbelastning og for lav betaling for å ha vakt.

De som utdannes nå vil heller ha faste arbeidstider, pensjonsfordeler og flere å dele ansvaret med, mener Johansen.

– Vi har fått flere arbeidsplasser, og det utdannes like mange. Da velger folk å jobbe der det er best lønns- og arbeidsvilkår.

Les også: Akutt veterinærmangel: – Hadde valget mellom å skyte kalven eller gjøre meg til lovbryter

Kalven Aslaug er blitt frisk etter bonde Tina Brennbakk behandlet den selv med penicillin.
Kalven Aslaug er blitt frisk etter bonde Tina Brennbakk behandlet den selv med penicillin.

Har ropt varsku lenge

Den norske veterinærforeningen har tidligere ropt varsku om at det ikke er nok veterinærer i distriktene. I juni 2021 ble veterinærmangelen også luftet i Stortingets spørretime.

Men akkurat hvor omfattende problemet er, finnes det ingen konkrete tall på.

Fagsjef Ellef Blakstad i Den norske veterinærforening, er enig med Johansen i at det utdannes for få veterinærer, og at det trengs flere som vil jobbe i distriktene.

Veterinærutdanningen er populær. Det er ikke det. Det er flere søkere enn det er plasser. I tillegg er det mange som utdanner seg i utlandet.

Ellef Blakstad

TRENGER FLERE VETERINÆRER: Ellef Blakstad er fagsjef i Den Norske Veterinærforeningen, og er klar på at flere må utdannes til yrket.

Foto: Privat

Men i koronatider har antall kjæledyr økt betraktelig.

Havbruks- og akvanæringen er også i vekst. De trenger også veterinærer for å overvåke fiskehelse.

Samtidig flytter flere fra bygdene.

«Det begynner å bli glissent med både veterinærer og dyr i mange områder», står det i bekymringsbrevet fra Statsforvalteren i Nordland.

Mange kommuner strever derfor med å opprettholde både veterinærtjenestene på dagtid og veterinærvaktordningen utenom ordinær arbeidstid.

Næringsgrunnlaget ute i distriktene blir svakere for veterinærene på jobb.

– Man får ikke mange nok veterinærer til å fylle en vaktordning som er forsvarlig, sier Blakstad.

Vil ha en gjennomgang

– Bakgrunnen for krisen er sammensatt.

Det sier underdirektør Magne Totland hos Statsforvalteren i Nordland.

– Noen plasser er det næringsgrunnlaget det står på. Andre plasser får man ikke tak i veterinærer til hjemlene. Derfor vil vi ha en bred gjennomgang av hele ordningen.

Nå har alle statsforvalterne i Norge sendt et brev til Landbruks- og matdepartementet der de ber staten om å undersøke hva som er de viktigste grunnene til kommunenes rekrutteringsproblemer, og hvilke løsninger som fungerer best.

I Hurdalsplattformen slås det fast at veterinærtjenestene i landet skal styrkes. Alle dyr skal ha tilgang til kvalifisert behandling.

Landbruks- og matminister Sandra Borch bekrefter dette i en e-post til NRK.

Sandra Borch, landbruks- og matminister (Sp)

LOVER Å SE PÅ ORDNINGEN: Sandra Borch er landbruks- og matminister, og skal se på ordningen slik den er i dag.

Foto: Dan Henrik Klausen

– Dette er spørsmål jeg er opptatt av. Vi har nylig satt i gang et arbeid med å se på mulige løsninger, som vi må komme tilbake til frem i tid.

Vil ha flere i turnus

Nå forventer Den norske veterinærforening at Hurdalsplattformen blir fulgt opp.

– Innen 2023 bør vi ha minst en firedelt vaktordning som går hele døgnet i alle de 160 vaktdistriktene i landet.

Et minimum er at fire veterinærer er tilgjengelig til å dele en sånn vakt, mener Fagsjef Ellef Blakstad.

– Veterinærene kan gjøre mer enn å behandle syke dyr. De kan de bidra i kommunenes beredskapsarbeid, miljørettet helsevern og arbeid med mattrygghet hvis kommunene benytter seg av dette potensialet.