Over hele landet er det kjæledyr og husdyr.
Og der det er dyr, er det et behov for veterinærer.
Samtidig meldes det om store problemer med å fylle vaktlistene for veterinærvakter i Distrikts-Norge.
Nå ber alle statsforvalterne i landet regjeringen om å gjennomgå ordningen, etter initiativ fra Statsforvalteren i Nordland.
Det var Nationen som omtalte saken først.
Ble sykemeldt som eneste på jobb
Maylene Johansen er veterinær i Steigen i Nordland, og forteller om et slitsomt og ensomt yrkesvalg.
– Det er utmattende. Man går så lenge med et så stort ansvar. Man blir ikke førti år i denne jobben. Det blir man ikke, altså.
Frem til i fjor var hun ofte den eneste veterinæren i hele Steigen og Hamarøy kommune i Nordland.
Hun var på vakt til alle døgnets tider. Også helg. I et område på 3000 kvadratkilometer.
Egentlig skulle de ha vært tre stykker for å fylle vaktplanen.
Og da Johansen til slutt møtte veggen og gikk ut i sykemelding, sto det ingen til å ta over.
– Da var det dyr som døde, før en vikar var på plass, sier hun.
– Hele Distrikts-Norge sliter
Det er et kommunalt ansvar å sørge for veterinærvakter i kommunen.
Ordningen stammer fra 2008. Og ifølge loven skal det alltid være veterinærer i beredskap.
Men det hjelper ikke når det ikke er nok folk til å fylle vaktene.
Selv om ordningen er relativt ny er den allerede i forfall, mener Johansen.
– Hele Distrikts-Norge sliter. Vi greier ikke å rekruttere nye veterinærer til ordningen fordi det er for høy arbeidsbelastning og for lav betaling for å ha vakt.
De som utdannes nå vil heller ha faste arbeidstider, pensjonsfordeler og flere å dele ansvaret med, mener Johansen.
– Vi har fått flere arbeidsplasser, og det utdannes like mange. Da velger folk å jobbe der det er best lønns- og arbeidsvilkår.
Har ropt varsku lenge
Den norske veterinærforeningen har tidligere ropt varsku om at det ikke er nok veterinærer i distriktene. I juni 2021 ble veterinærmangelen også luftet i Stortingets spørretime.
Men akkurat hvor omfattende problemet er, finnes det ingen konkrete tall på.
Fagsjef Ellef Blakstad i Den norske veterinærforening, er enig med Johansen i at det utdannes for få veterinærer, og at det trengs flere som vil jobbe i distriktene.
Veterinærutdanningen er populær. Det er ikke det. Det er flere søkere enn det er plasser. I tillegg er det mange som utdanner seg i utlandet.
Men i koronatider har antall kjæledyr økt betraktelig.
Havbruks- og akvanæringen er også i vekst. De trenger også veterinærer for å overvåke fiskehelse.
Samtidig flytter flere fra bygdene.
«Det begynner å bli glissent med både veterinærer og dyr i mange områder», står det i bekymringsbrevet fra Statsforvalteren i Nordland.
Mange kommuner strever derfor med å opprettholde både veterinærtjenestene på dagtid og veterinærvaktordningen utenom ordinær arbeidstid.
Næringsgrunnlaget ute i distriktene blir svakere for veterinærene på jobb.
– Man får ikke mange nok veterinærer til å fylle en vaktordning som er forsvarlig, sier Blakstad.
Vil ha en gjennomgang
– Bakgrunnen for krisen er sammensatt.
Det sier underdirektør Magne Totland hos Statsforvalteren i Nordland.
– Noen plasser er det næringsgrunnlaget det står på. Andre plasser får man ikke tak i veterinærer til hjemlene. Derfor vil vi ha en bred gjennomgang av hele ordningen.
Nå har alle statsforvalterne i Norge sendt et brev til Landbruks- og matdepartementet der de ber staten om å undersøke hva som er de viktigste grunnene til kommunenes rekrutteringsproblemer, og hvilke løsninger som fungerer best.
I Hurdalsplattformen slås det fast at veterinærtjenestene i landet skal styrkes. Alle dyr skal ha tilgang til kvalifisert behandling.
Landbruks- og matminister Sandra Borch bekrefter dette i en e-post til NRK.
– Dette er spørsmål jeg er opptatt av. Vi har nylig satt i gang et arbeid med å se på mulige løsninger, som vi må komme tilbake til frem i tid.
Vil ha flere i turnus
Nå forventer Den norske veterinærforening at Hurdalsplattformen blir fulgt opp.
– Innen 2023 bør vi ha minst en firedelt vaktordning som går hele døgnet i alle de 160 vaktdistriktene i landet.
Et minimum er at fire veterinærer er tilgjengelig til å dele en sånn vakt, mener Fagsjef Ellef Blakstad.
– Veterinærene kan gjøre mer enn å behandle syke dyr. De kan de bidra i kommunenes beredskapsarbeid, miljørettet helsevern og arbeid med mattrygghet hvis kommunene benytter seg av dette potensialet.