Kommunen trekkes tre millioner fordi innbyggerne har for lite utdanning

Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) vil ha slutt på det hun kaller en «distriktsfelle».

– Når staten skal regne ut hvor stort tilskudd kommunene skal få til barnehagene, så ser de blant annet på utdanningsnivået i befolkningen, forklarer hun.

For Vestvågøy sin del slår ikke dette særlig bra ut.

Tall viser at av personer over 16 år i Vestvågøy er det kun 24,7 prosent som har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. På landsbasis er andelen 34,1 prosent, skriver Lofot-Tidende.

– Folk som jobber innen fiskeri trenger også barnehager

Og fordi innbyggerne i lofotkommunen i snitt har et lavt utdanningsnivå blir kommunen trukket drøye tre millioner kroner i rammetilskudd fra staten.

– Vi har en næringssammensetning hvor mye av grunnlaget er fiskeri og landbruk. Det gjør også noe med utdanningsnivået.

Hver vinter foregår lofotfiske rett utenfor Vestvågøy

– Jeg har ikke tall på hvor mange millioner det fiskes for med utgangspunkt i Lofoten, men jeg vet at bare i min hjemkommune så er det 275 aktive fiskere.

Vestvågøy er Nord-Norges nest største jordbrukskommune med 121 jordbruksforetak.

– Paradoksalt nok er virkeligheten i Vestvågøy motsatt av hva staten legger til grunn. Kommunen har faktisk høyere barnehagedekning med 93,2 prosent enn landet som helhet med 92,1 prosent.

– Staten tror åpenbart at innbyggere med høyere utdanning og behov for barnehageplass henger sammen. Tallene fra Vestvågøy forteller oss også at beregningsgrunnlaget er gjort på feil grunnlag. Vestvågøy har større dekningsgrad enn landsgjennomsnittet, sier Fagerås.

Flere har klaget

Utdanningskriteriet kom i 2011 da de øremerkede tilskuddene til barnehage ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene.

Økonomiprofessor Lars-Erik Borge ledet arbeidet med kostnadsnøklene for barnehager.

– Vår konklusjon var at etterspørselen etter barnehageplasser i Kommune-Norge hang sammen med utdanningsnivået. Dette fordi yrkesdeltakelsen er høyere hos kvinner med høy utdanning, enn kvinner generelt, sier han til NRK.

Borge understreker imidlertid at denne effekten er mindre nå, ettersom de fleste kommuner har tilnærmet full barnehagedekning.

Flere kommuner har gjennom årene klaget på ordningen. Blant annet industrikommunen Sarpsborg, som allerede i 2010 anslo at de ville tape flere millioner kroner. Kommuner som Bærum, med innbyggere med høy utdanning, tjener på ordningen.

Nå har Mona Fagerås stilt spørsmål i Stortinget til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

– Det kunne vært fristende å spørre om det forventes at konene til folk i primærnæringene skal være hjemmeværende, om det er derfor en får dette trekket i rammetilskudd. Eller om det er slik at staten tror at fiskere og bønder ikke formerer seg like mye som akademikerne, spør Fagerås.

NRK har spurt kommunaldepartementet om en kommentar, men svaret var at Nicolai Astrup skal svare Fagerås i Stortinget.

I 2017 fikk daværende kommunalminister Jan Tore Sanner det samme spørsmålet.

Da fortalte han at barnehagetilskuddet ble vurdert i gjennomgangen av inntektssystemet for kommunene samme år.

– Det ble foretatt oppdaterte analyser av hvilke faktorer som bidrar til å forklare variasjonene i utgifter til barnehage mellom kommunene. Disse analysene viste at modellen fra 2011 fortsatt var den modellen med høyest forklaringskraft.

Han forklarte videre at effekten av utdanningsnivå var svært stabil, og det var ikke noe i analysene som tydet på at effekten av utdanningsnivå hadde blitt lavere over tid.

– Kriteriet ble derfor videreført, svarte Sanner.

Får også penger

Det hører også med til historien at Vestvågøy også får betydelig summer fra staten som følge av blant annet en aldrende befolkning og flere utviklingshemmede i kommunen.

Beregningen viser at Vestvågøy er nesten sju prosent dyrere å drive enn landssnittet. Og for dette får kommunen 43,3 millioner, skriver Lofot-Tidende.