Verdensarv ga verdensberømmelse

Interessen har vært påtagelig, både fra inn- og utland, etter at Vegaøyene ble verdensarvområde.

Per Morten Gullsvåg

Optimisme: Per Morten Gullsvåg ved Helgeland museum på Vega forteller om økt optimisme etter at øyriket i 2004 kom på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

- Det ble nok litt mer optimisme blant folk i kommunen etter at vi kom på denne lista, sier Per Morten Gullsvåg.

Vertskap


- Folk som kommer hit skal jo bo et sted. De skal spise. Og det skal jo ellers også legges til rette for folk som kommer hit, sier han.

HØR: Vega som verdensarv

Gullsvåg er leder av Helgeland museums avdeling på Vega, og han håper nå på restbevillingen fra Staten til det planlagte verdensarvsenteret på Nes. Alt er klargjort for fullførelse, og bygningene tegnet, etter at det først var avholdt arkitektkonkurranse om oppdraget.

Nes brygge på Vega

Verdensarv: Samspillet mellom naturen og menneskene gjennom tusenårene, ikke minst Vega som egg- og dunvær, har satt øyriket på verdenskartet.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Også i nabokommunen Brønnøy har de merket økning i turismen etter at Vegaøyene i 2004 kom på FN-organisasjonen UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Egg- og dunvær


Det er samspillet mellom mennesker og natur gjennom tusenårene som ligger til grunn for valget av Vega, ikke minst øyrikets tradisjoner som egg- og dunvær.

Komiteen til UNESCO begrunner avgjørelsen slik:
Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskerbønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et ugjestmildt øyrike nær polarsirkelen. Den nå unike ærfugldriften har vært en sentral næringsvei drevet av kvinner. Derfor er innskrivningen også å regne som en hyllest til deres innsats.

Dette er de øvrige stedene i Norge på UNESCOs verdensarvliste:
Struves meridianbue på Fuglenes i Hammerfest, bergkunsten i Alta, Røros bergstad, vestnorsk fjordlandskap, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen.