Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har bedt Norge om å stenge havnene for russiske skip. Det la han frem da han talte for Stortinget i slutten av mars.
Lørdag 7. mai stenges havnene for alle russiskflaggede fartøy i Norge, med ett unntak; fiskebåter.
Tall NRK har hentet fra Kystverkets sjøtrafikksentral, viser at det kom et russisk skip til kai 1595 ganger i Norge i 2021. Statistikken viser at det var 978 anløp av 1595 som var russiske fiskefartøy.
Det vil si at rundt to tredjedeler av alle russiske fartøy får forsette med anløp til norske havner, selv om det er forbudt for andre skip.
For puslete, mener Venstre-leder Guri Melby.
– Sanksjoner er våre våpen mot Russland i deres krig mot Ukraina. Da er det viktig at sanksjonene er så kraftige at det merkes, sier Melby i Politisk kvarter på NRK mandag.
Melby: – Situasjonen fremstår litt for normal
Og når 2 av 3 fartøy kan fortsette med «business as usual», mener Melby det er for dårlig.
– Det vil si at mye av aktiviteten som har vært der fra før, kan videreføres. Det betyr at situasjonen fremstår litt for normal med tanke på hva Russland gjør i Ukraina, hvor de begår krigsforbrytelser.
Melby mener sanksjonene mister sin styrke når flertallet av russiske fartøy kan fortsette som tidligere.
– Det at det finnes unntak for beredskap det forstår vi, men at den normale aktiviteten skal foregå som den nå gjør, så er det for mye penger som fortsatt går inn i Russland, sier hun i NRK-debatten mandag.
Mener Venstre-forslag ville sendt skip til russisk sone
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) peker på to konsekvenser, dersom Venstre fikk viljen sin og stengte havnene for alle.
– Det ene ville vært at vi har brutt med den konsekvente linjen som regjeringen har hatt,
sier han og fortsetter:
– Det andre er at vi ville ha sendt russiske fiskebåter over i russisk sone. Der måtte de ha fisket på fisk av mindre størrelse enn de gjør i norsk sone, sier Skjæran i Politisk kvarter.
I avtalen mellom Russland og Norge ligger det også at russiske fiskere kan fiske i norske områder. En viktig begrunnelse er at jevnere uttak av fisk i Barentshavet er mer bærekraftig.
Norge og Russland var de første i verden som innførte et kvotesystem for den felles torskebestanden.
Noe som har ført til at torskebestanden i dag er en av verdens største og mest robuste.
Uenig
Melby svarer at hun er usikker på hva som er grunnlaget når Skjæran sier at vi ville ha sendt russiske fiskefartøy over i russisk sone.
– Selv om vi stenger havnene, så sier vi ingen ting om de har lov til å fortsette å fiske. Jeg forstår ikke helt logikken i at en russisk fiskebåt som fisker torsk, skal fiske fisk med lavere verdi, når den kan fiske norsk fisk i norsk sone og dra tilbake til Murmansk med fisken.
Mener fangstområde betyr mer enn avstand til havn
Bjarte Bogstad er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber mest med torsk i Barentshavet.
Han mener at det ikke er så sikkert at russiske fartøy ville ha fisket mer i russisk sone, dersom Norge stengte fiskerihavnene for russerne.
– Jeg ville sagt at det kunne bli en svak forflytning opp mot russisk sone, men jeg tror nok at fangstratene og forholdene er det som betyr mest.
– Vil det si at mengden av og størrelsen på den tilgjengelige fisken vil veie tyngre enn at de har lengre reisevei til å levere fisken?
– Ja, jeg tror nok at det vil bety mest for hvor de velger å fiske.
– Ikke mye lenger til Murmansk
– Det vil jo også spille inn om alle andre havner i vesten blir blokkert for russiske fiskefartøy. Likevel er det ikke så mye større avstand til Murmansk enn til norske havner rent geografisk. Det går nok ikke så mye mer tid eller drivstoff for å levere dit, sier han.
Bogstad sier at dersom norske fiskerihavner stengte for russiske fiskefartøy, ville det ha ført til at Murmansk ville vært den mest sannsynlige havna for mottak av fisk.
Et annet spørsmål, mener han er om Murmansk ville hatt kapasitet til å ta imot fisk fra alle de russiske fartøyene som fisker i Barentshavet.