NRK Meny
Normal

Varsler nytt rekordår for skreifisket

– Hvis du sammenligner det vi ser nå med vår registrerte historie, vil det kommende året bli et av de aller beste gjennom tidene, sier havforsker.

Fersk skrei i kar

Etter flere år med godt innsig av skrei, tyder alt på nok et suksessår i 2015.

Foto: Havforskningsinstituttet

Etter flere år med godt innsig av skrei, tyder alt på nok et suksessår i 2015. Ifølge havforsker Knut Korsbrekke ved Havforskningsinstituttet i Bergen, skyldes de gode årene at alt ligger til rette for den ettertraktede skreien.

– Mattilbudet har vært bra, og skreien har hatt store områder å beite på. Det har vært god oppvarming i havet, og fiskepresset har vært noe lavere enn tidligere.

Korsbrekke har forsket mye på skreien, som kommersielt sett er en av de mest verdifulle artene i norske farvann, og var også ansvarlig for skreitoktet som ble gjort i Vesterålen og Lofoten i mars og april i år.

– Rekordmengder

– Under toktet registrerte vi rekordmengder av skrei, mengder vi aldri har sett maken til. Omtrent på samme nivå som i 2013. Mye av fisken som vandret i år og i fjor er på nytt på vei til gyteplassene.

Fra januar til og med april i år eksporterte Norge fersk, hel torsk for 793,8 millioner kroner, mot 490,8 millioner i samme periode i fjor. Dette gir en økning på 62 prosent.

– Hvis du sammenligner det vi ser nå med vår registrerte historie, vil det kommende året være et av de aller beste årene gjennom tidene. Kanskje ikke like stort som de to foregående årene, men helt på topp. Og da snakker vi om historie med registreringer helt tilbake til 1860-tallet fra Lofoten.

De viktigste gytefeltene for skreien ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. Korsbrekke forteller om store mengder skrei som nå skal inn for å gyte.

Stor økning i skreiproduksjon

Skreitokt 2012

Mer enn 7000 tonn skrei ble produsert i år.

Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet

– Det knyttes kanskje mest spenning til når dette skjer. En del skrei har beiteområder på Finnmark. Noe av denne fisken vil være tilgjengelig allerede nå i Finnmark og Troms.

Men det store skreiinnsiget, den massive gytevandringen, kommer litt senere, forteller havforskeren.

– Det starter for fullt i februar, og pleier å vare til rundt 20. mars. Da har det meste kommet til gytefeltene i Vesterålen og Lofoten. Den skreien som er lengst unna vil nok komme noe senere frem til gytefeltene.

Ifølge Norges Sjømatråd produserte man 7.032 tonn skrei i år, mot 4.492 tonn året før.

– Vi hadde lignende situasjoner med mye skrei på slutten av 1920-tallet, samtidig som det ble startet et nokså kraftig trålfiske. Fangstmengdene var på rundt en million tonn per sesong i disse årene, og det var i meste laget for bestanden. Nå er vi oppe i disse mengdene igjen, men fisken tas bedre vare på, sier Korsbrekke.

– Vi må regne med en nedgang

Havforskeren peker også på at kapasiteten i trålerne og kystflåten generelt er noe lavere nå enn den internasjonale kapasiteten var før andre verdenskrig.

– Hvor lenge kan disse gullårene vare?

– Det er mange faktorer som spiller inn. Alt dreier seg om godt med mat gjennom næringskjeden, og naturen er jo variabel. Vi er oppe på en topp nå, og dette vil ikke vare i mange år. Vi må regne med en viss nedgang før vi må tro det svinger opp igjen.

Korsbrekke mener havforskerne må følge med på svingningene naturen står for. Han tror ikke stabilitet er mulig, og mener vi heller må utnytte ressursen fornuftig.

– Vi har hatt en temperaturøkning i Barentshavet som har gjort store områder tilgjengelig for torsken. Men nå har den på mange måter maksimert sin utbredelse for en periode.

NRK følger sjarkfisker Kyrre Brun fra han legger fra kai på Stø, til han leverer fisk på bruket i havna 3,5 timer senere.