Varslet om trakassering på jobb – fikk beskjed om at de hun varslet om skulle behandle saka

Jobben i Bodø kommune ble for tøff å stå i etter å ha varslet om dårlige arbeidsforhold.

Først flere uker etter at hun sendte et offisielt varsel gjennom kommunens varslingssystem ble det tatt på alvor.

Problemet var bare at de som hadde fått ansvar for å håndtere varslingssaken, var også de som det ble varslet mot.

Nå er varsleren hundre prosent sykemeldt fra stillingen i kommunen.

Hun har alltid vært aktiv, men de siste par årene har hun hatt lite overskudd.

– Det føles ut som om livet mitt har blitt litt ødelagt. I verste fall greier jeg ikke å jobbe mer i det hele tatt, forteller hun til NRK.

Mener hun ble frosset ut

I 2019 kontaktet hun sine overordnede for å fortelle om en arbeidshverdag preget av trakassering, drittkasting og et generelt dårlig arbeidsmiljø. Da det ikke førte frem, sendte hun et formelt varsel til kommunen.

– Jeg har aldri varslet før i hele mitt liv, men likevel følte jeg at jeg var nødt til å gjøre det.

Fra den dagen hun ble sykemeldt har hun følt seg utenfor.

– Jeg ble ikke invitert på kaffe eller tilstelninger. Jeg føler at jeg ble frosset ut. Sjefen ringte ikke for å spørre hvordan det gikk. Alt stoppet opp, på en måte.

• Les også: Helsesjef bøtelagt for å ha avlyttet tidligere ansatt

Fordi hun ikke hørte noe etter varselet var lagt inn, sendte hun en e-post til daværende personalsjef for å spørre om de hadde mottatt varselet.

Personalsjefen svarte etter en stund at de har fått varselet, og at de som skulle følge opp saken, er to av de omvarslede.

Frykter at hun blir ufør

Kvinnen fikk hakeslepp da hun hørte hvem som skulle behandle varselet.

– Jeg henviste til arbeidsmiljøloven og skrev at jeg mente det var uprofesjonelt håndtert. Jeg skrev noe sånt som «er det virkelig slik at det er de som skal håndtere varselet?».

Hun mener behandlingen er sjokkerende.

– Jeg hadde egentlig lyst til å bare gi opp alt sammen og slutte.

Bodø kommune er en stor arbeidsgiver med 4500 ansatte. Varsleren var sikker på at hun hadde startet hos en profesjonell arbeidsgiver.

– Jeg forventet jo at de skulle gjøre det på en ryddig måte. At varselet ble håndtert på den måten, har vært den største belastningen. Det har gjort ting mye verre. Man føler seg veldig liten. Man føler seg tråkket på.

Hun er glad for at hun valgte å ta bladet fra munnen. Hun håper nå at hennes historie kan bidra til et bedre arbeidsmiljø og til at varslere skal bli tatt mer på alvor.

– Jeg vil at ansatte i Bodø kommune skal ha bedre arbeidsmiljø, og at varslere skal bli tatt på alvor. Jeg håper de vil håndtere slike saker mer profesjonelt fremover. Om ikke det kan hjelpe meg selv, men kanskje kan det hjelpe noen andre.

Selv sier hun at hun har lite å tjene på å varsle.

– Jeg tror ikke jeg får jobben min tilbake. Tillitsvalgte har anbefalt meg å gå til søksmål, men det vil koste mye. Hvis jeg blir uføretrygdet kan det hende det er mer aktuelt. Det vil jo si at jeg går kraftig ned i lønn.

Kommunen: – Skal være trygt å varsle i Bodø

Bodø kommune svarer til NRK at de tar alle varsler på alvor. Derfor er varslingsrutinen revidert i samsvar med arbeidsmiljølovens krav og politisk vedtatt så sent som i mai i år.

– Det skal være trygt å varsle i Bodø kommune. Varslingsrutinen er behandlet i mai 2020, og vi mener at vi har gode rutiner for å følge opp varsel i Bodø kommune. Det er alltid rom for forbedringer og rådmannen har merket seg kontrollutvalgets innstilling til den saken som skal behandles i bystyret torsdag, sier rådmann Rolf Kåre Jensen.

Kommunen har nylig gjennomført en medarbeiderundersøkelse hvor om lag 80 prosent har svart, hvor rådmann Rolf Kåre Jensen opplyser at de har fått gode tilbakemeldinger på arbeidsmiljøet.

Videre presiserer de at det er rundt 4500 ansatte i kommunen, og at det kan være at en eller flere av de ansatte opplever arbeidsmiljøet som dårlig.

– Saken det vises til er varslet i 2019 til 2020 og er enten under behandling eller ferdigbehandlet i Bodø kommune. Vi kan ikke kommentere varslingssaker utover dette i media, sier Jensen.

Varsleren har kritisert kommunen for at to av dem som fikk ansvar for å behandle varselet, var blant de omvarslede.

På generelt grunnlag skriver kommunen i en e-post at varslingsrutinen beskriver saksbehandling av varsler.

– Ansvaret for saksbehandlingen av et varsel ligger til nærmeste habile ledernivå, svarer Jensen.

En av flere varslere

Hun er ikke den eneste varsleren i kommunen.

I en ekstern rapport som kom sist måned, får Bodø kommune knusende kritikk om hvordan varsler håndteres.

Saken omhandler også en ansatt i personalavdelingen som i 2018 varslet om det hun mente kunne være økonomisk mislighold knyttet opp mot bedriftshelsetjenesten Stamina Helse.

Varsleren i denne saken starter i ny jobb ved årsskiftet.

– Jeg bruker de midler jeg kan for å sikre at ingen andre blir utsatt for dette. Rapporten bekreftet for meg, og vel som det, stor systemsvikt, sier varsleren.

I dag skal bystyret behandle saken.

– Jeg håper at de sørger for at ingen blir utsatt for dette mer.

Det er foreløpig ikke gjort endringer i varslingsrutinene til Bodø kommune i etterkant av rapporten fra Salten kommunerevisjon. Rådmannen avventer bystyrets vedtak.

Professor etterlyser ekstern varslingskanal

Petter Gottschalk er professor i ledelse og organisasjon ved BI. Han har satt seg godt inn i saken og lest rapporten.

Gottschalk uttaler seg i dette tilfellet om varselet i Stamina-saken.

– Jeg mener varsleren har en veldig god sak her. Her burde kommunen vurdere å komme med et tilbud om oppreisning, for å unngå en lang rettsbehandling.

Varsleren opplevde reaksjonene etter varselet som represalier, eller gjengjeldelse. Professoren mener det er et tydelig eksempel på nettopp det.

Han sier det er varslerens opplevelse som skal legges til grunn. Den er avgjørende i slike saker.

– Hun ble fratatt arbeidsoppgaver med begrunnelsen av at stillingen med HMS-rådgiver falt bort. Men rett rundt svingen ble det opprettet en ny HMS-stilling. Dette er et klart eksempel på gjengjeldelse.

– Et annet grotesk eksempel er at ble hun innkalt til møte med de hun hadde klaget på.

Han mener også det er noe paradoksalt ved at en kommune som arbeidsgiver er de som behandler varsel om forhold på arbeidsplassen.

– Virksomheter har plikt til å undersøke, men har ikke peiling på hva man skal gjøre, sier Gottschalk, og legger til:

– Du kan ikke ta stilling til ting du selv har gjort. Det er meningsløst. Man bør ha en ekstern varslingskanal. Alternativet i dag er jo å gå til media.