Pinsevarme og snøsmelting gir fare for sørpeskred i områder med minst 50 cm snødybde.
– Ser du antydninger til sørpeskred, trekk ned fra fjellet, advarer meteorolog og skredekspert Steinar Bakkehøy i Norsk Geoteknisk Institutt til NRK.no.
Vannføringen i de større vassdragene i nord kan nærme seg nivået for femårsflom mot slutten av pinsehelga, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I dag gikk NVE ut med flomvarsel i de tre nordligste fylkene.
Se opp for sørpeskred
– Snøsmelting kombinert med regn og vannmettet jord gir økt fare for jordskred og utglidninger, sier hydrolog Ingjerd Haddeland i NVE.
Pinsehelga er tradisjonelt den siste store utfartshelga i vinterfjellet. Planlegger du fjelltur i pinsen bør du være oppmerksom på omgivelsene.
– Vær forsiktig dersom du beveger deg ved blågrønn snø i turterreng. Da kan det være fare for sørpeskred. Du bør også se etter hvor mye vann det samler seg opp i forsenkninger, myrer og bekker, sier meteorolog og skredekspert Steinar Bakkehøy i Norsk Geoteknisk Institutt til NRK.no.
Større fare for å dø
Og sørpeskred er mye farligere enn vanlige snøskred. Bakkehøy forklarer at slike sørpeskred beveger seg som en væske og at de dermed får stor fart og energi.
– Årsaken er at disse skredene ofte får høy hastighet. I bratt terreng kan skredene komme opp i 60–70 kilometer i timen. Blir du tatt av sørpeskred er det større risiko for å dø. Sørpeskred inneholder mye vann, og havner du i et slikt skred, drukner du, sier Bakkehøy.
Skredfaren i år ikke er like høy som i 2010 da en plutselig varmebølge skapte ekstreme forhold i fjellet i Nord-Norge.
– Varmen nå kommer ikke over natten. Det har vært relativt midt en god stund med lav luftfuktighet. Derfor er det ikke fullt så farlig nå, sier Bakkehøy.
Fire omkom i 2010
Sørpeskred består av en blanding av snø og vann som kan oppstå når snøen demmer opp bekker og elver, eller når store vannmengder bygges opp i snødekket. De går ofte i terreng med liten helning.
Det var i et slikt skred i Jamtfjelltinden i Mosjøen, som kostet fire mennesker livet søndag 16. mai 2010.
Fem omkom i Mo i Rana
Slike skredulykker er relativt sjeldne i Norge. I Skjånesheia i Rana gikk det et sørpeskred i 1981. Fem menneskeliv gikk tapt og to hus ble rasert. Området er nå
fraflyttet.
– Sørpeskred er mer vanlige i Arktis. På Svalbard, Grønland og i Alaska ser vi ofte slike skred. Helst ser vi disse skredene i høyden i forbindelse med kraftige temperatursvingninger eller store nedbørsmengder, sier Bakkehøy.