NRK Meny
Normal

Vånderfullt på Helgelandskysten

Vånd også kjent som jordrotter har de siste årene vært en plage for flere øyer på Helgelandskysten i Nordland. Og det ser ikke ut til at vånden gir seg med det første. – Det er veldig dramatisk og det blir nærmest en krigsstemning, sier bonde Bjørn Økern.

Vånden har tatt for seg på Brasøy

DETTE ER EN INNOVASJON: Vånden herjer, noe bonde Bjørn Økern synes lite om. Han føler det har utviklet seg til en krig mellom folk og vånd.

Foto: ANNE SEVERINSEN

På Helgelandskysten ligger øyene som perler på en snor i naturskjønne omgivelser. De siste årene har vånden forstyrret idyllen og gitt bønder hodebry. Enkelte steder er det så ille at hele åkre har blitt pløyet opp på ny for å redde avlinger.

- Det er vånd-hull overalt

Hullene som dekker åkrene til Bjørn Økern blir stadig flere og han er nå fortvilet over situasjonen. Økern holder til på Brasøy, en av flere øyer i Herøy kommune på ytre Helgeland.

Vånd

SØT, MEN IKKE USKYLDIG: På flere øyer på Helgeland har vånden bosatt seg i store kolonier.

Foto: Erling Fløistad / E. Fløistad, Bioforsk

– Nå vil jeg kalle det en regulær invasjon, det begynte så smått august i fjor med ett hull i bakken, sier Økern.

Bjørn Økern bestemte seg for å sette ut en rottefelle med en gulrot i. Resultatet viste at vånden var kommet til Brasøy.

Tar for seg i potetåkeren

Åkrene er sorte overalt, ikke en kvadratmeter er uten hull og kanalene ligger tett i tett under jorda. Det er kun et område med grus ved innkjøringa som fremdeles ligger nokså uberørt hos familien Økern.

Vånden herjer

BRASØY: Øya er kun en av flere på Helgelandskysten som opplever våndens nærvær. Hullene er ikke få.

Foto: ANNE SEVERINSEN

– Vi forsøkte å ta et slikt oppgjør i en måneds tid før vi måtte gi opp. Situasjonen ble bare verre og verre, vi er rett og slett oversvømt nå, forteller han.

Det var så vidt blå kongo (blåpotet) og mandelpotet ble redda fra å bli vånd-mat, men vanlig potet gikk tapt.

– Heldigvis for oss så er vånden vegetarianer, flirer Økern litt oppgitt over telefon.

Mindre lovlige løsninger

Økern har forsøkt mer enn kun lovlige midler i håp om å bli kvitt vånden.

– Vi har forsøkt diverse kjemikalier og andre saker ned i hullene for å jage de ut. Salmiakk, bensin og diesel for så å tenne på til det sier "poff", men det er veldig dramatisk og det blir nærmest en krigsstemning, forteller Økern.

Knut Vidar Christiansen setter ned en felle i gresset.

FELLER: Ikke alle feller fungerer like godt når vånden nærmest har tatt over alt av jordareal. Et skadefirma kan være løsningen.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Kjemikalier eller ei, vånden returnerer.

Vånden trives i kystklima

Einar Strømnes er zoolog ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo forstår fortvilelsen. Det er ikke ukjent at gnagere går veldig opp og ned i bestand, etter forholdene.

– Det er ganske dramatisk selvfølgelig for de som rammes, men det er likevel ingen stor overraskelse, sier Strømnes.

Smågnagersvinginger pleier å variere med svingninger i bestandstørrelse, gjerne større bestander ett år for så å være færre året etter. Men de siste årene har det særlig på Helgelandskysten vært store bestander av vånd og de regelmessige svingningene har blitt mindre tydelige.

– Klimaendringer med korte vintre og mer jevn temperatur ved kysten resulterer i flere vånd, forklarer han.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.