Kryss i stedet for tall skapte krøll: – Håper man kan se på løsninger

– Det er veldig mange som setter kryss i stedet for å sette et tall.

Hjertesukket kommer fra Kari Anne Bøkestad Andreassen. Hun er leder av fylkesvalgstyret i Nordland.

– Det at systemene er forskjellig, er vanskelig å formidle, sier hun.

Systemene hun viser til er de forskjellige man bruker ved stortingsvalg og kommunevalg.

Endringer avvist

Ved stortingsvalg kan man endre rekkefølgen på kandidatene. Da må man nummerere stemmeseddelen på nytt.

I kommunevalg er det annerledes. Der setter man kryss ved siden av kandidaten man ønsker skal få en ekstra stemme.

Da blir det kluss om man setter et kryss i stedet for å skrive et nummer. Gjør man feil, blir endringene avvist.

Nå har fylkesvalgstyret bedt Valgdirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å ta grep.

Disse feilene fører nemlig til at de som teller opp stemmene må bruke unødvendig mye tid på å verifisere stemmene.

– Vi håper man kan se på løsninger og at man kan slippe dette til neste valg, sier Andreassen.

Valgloven styrer

Det er valgloven som sier noe om hvordan stemmesedlene kan endres.

Ved stortingsvalg kan velgeren endre rekkefølgen kandidatene er satt opp på stemmeseddelen. Velgeren kan også stryke kandidatnavn.

Minst halvparten av et partis velgere i et valgdistrikt må gjøre den samme endringen på stemmeseddelen for at dette skal få betydning.

– Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgerne gi kandidatene personstemme. I tillegg kan velgere ved kommunestyrevalg gi personstemme til kandidater på andre valglister, såkalte slengere.

Det sier Siri Dolven. Hun er avdelingsdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Nå kan det se ut til at valgstyret i Nordland kan få ønsket sitt oppfylt. Men ikke til neste valg.

I 2020 kom det en utredning med forslag til ny valglov. Flertallet bak utredningen mente at det bør innføres en lik ordning for personstemmer. Og at kryss, som i kommunevalg, ville være den beste løsningen.

– Denne har lang tradisjon og er godt kjent blant velgerne, sier Dolven.

Departementet følger opp utredningen. Nå har de en plan om å kunne presentere sitt forslag til ny valglov innen utgangen av 2022.

Dermed blir det opp til politikerne på Stortinget til syvende og sist å avgjøre hvordan valgordningen i framtiden skal være.