Julio (25) forlot menighet, stemmer for første gang: – Det føles merkelig

Noen menigheter nekter medlemmene å stemme. Julio Benavides fra Mosjøen stemmer for første gang etter å ha meldt seg ut av Jehovas vitner.

Julio Benavides

Julio Benavides har meldt seg ut av Jehovas vitner, og stemmer for første gang i år.

Foto: Julio Benavides

I Lofoten ligger to små bygder, Vikten og Ørsnes. Der er de fleste medlemmer i trossamfunnet Guds Menighet. Der vil valgoppslutningen i år være tilnærmet lik null. Det samme var den for fire årssiden, og fire år før det. Årsaken?

Medlemmene bruker ikke å delta i valg.

Susann Sandholm er tidligere medlem av Guds Menighet i Ørsnes. Det er flere år siden hun meldte seg ut, men fortsatt husker hun hvordan det var å stemme for første gang.

– Det føltes litt unaturlig og fremmed.

Situasjonen i Guds Menighet er ikke unik. Heller ikke trossamfunnet Jehovas vitner mener medlemmene bør stemme.

Julio Benavides (25) ble medlem av Jehovas vitner i Mosjøen da han var ungdom. I sommer meldte han seg ut – og har stemt for første gang i sitt liv.

– Det føles merkelig, men på en god måte.

Nord-Norge topper

Det er imidlertid ikke bare religion som gjør at folk ikke stemmer – og i Nord-Norge er det aller dårligst oppslutning.

78,2 prosent med stemmerett valgte å stemme ved forrige stortingsvalg. Alle de 20 kommunene med lavest valgdeltakelse er i Nord-Norge.

Økonomi og utdanningsnivå kan være noe av årsaken.

Valganalytiker Svein Tore Marthinsen er ikke overrasket.

Svein Tore Marthinsen

Valganalytiker Svein Tore Marthinsen peker på at både økonomi og utdanningsnivå kan være noe av årsaken til lav valgdeltakelse.

Foto: Privat

– Det henger nok i noen grad sammen med sosiale bakgrunnsvariabler, sier han.

Marthinsen peker på at velgere med lavere utdanning og inntekt i mindre grad deltar ved valg, enn velgere med høyere utdanning og inntekt.

– Nord-Norge scorer nok noe høyere på de variablene. Det er nok ikke hele forklaringen, men det er nok et viktig element, sier han.

Valgoppslutning ved stortingsvalget i 2017

Kommune

Fylke

Ooppslutning

Måsøy

Finnmark

63.8 %

Berlevåg

Finnmark

64.6 %

Båtsfjord

Finnmark

66.5 %

Kautokeino

Finnmark

68.2 %

Flakstad

Nordland

68.7 %

Moskenes

Nordland

68.7 %

Nordkapp

Finnmark

68.7 %

Kvaløysund

Finnmark

68.9 %

Skjærvøy

Troms

69 %

Hasvik

Finnmark

69.1 %

Nordreisa

Troms

70.2 %

Kvænangen

Troms

70.2 %

Lenvik

Troms

70.4 %

Karasjok

Finnmark

70.4 %

Meløy

Nordland

70.6 %

Vågan

Nordland

70.8 %

Herøy

Nordland

70.9 %

Øksnes

Nordland

71.4 %

Vestvågøy

Nordland

71.5 %

Hammerfest

Finnmark

71.5 %

Prøver å engasjere

– Det er en liste vi skulle sluppet å være på.

Det sier Remi Solberg (Ap), ordfører i Vestvågøy kommune til NRK. Han tror det er ulike årsaker til at kommunen hans befinner seg på bunn-lista. Han viser blant annet til det valgforskeren sier om utdanningsnivå.

– Vi har også hatt utfordringer med å få ungdommen med å gå til stemmeurnene, så det er sammensatt.

Remi Solberg, ordfører i Vestvågøy (Ap)

Vestvågøy-ordfører Remi Solberg sier de har forsøkt å engasjere velgerne.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Han forteller at de forsøker å engasjere velgerne til å gå til urnene. Blant annet har de hatt utvidet åpningstid for forhåndsstemming og vært på den videregående skolen for å tilby de ansatte og elever til å stemme der.

– Det er det mange som har benyttet seg av, sier han.

I nabokommunen Flakstad er Trond Kroken (Sp) ordfører.

Ordfører Trond Kroken (Sp) i Flakstad kommune

Ordfører Trond Kroken i Flakstad oppfordrer alle som har stemmerett til å benytte seg av den.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Jeg tror at vi har religiøse aspekter som gjør at det kan være en årsak. Vi har Guds menighet som normalt ikke går til valgurnene og ikke er med i det politiske arbeidet eller valg. Og det er en relativ stor menighet i Flakstad. Dermed vil det automatisk være med å trekke ned valgoppslutningen.

I 2020 hadde Guds Menighet 139 medlemmer i kommunen. Det utgjør 10 prosent av kommunens totale befolkning.

Frihet til å gjøre egne valg

For Julio Benavides var dette virkeligheten ved forrige valg. Jehovas vitner er politisk nøytrale – og skriver følgende på sine hjemmesider:

«Vi driver ikke med lobbyvirksomhet, stemmer ikke på politiske partier eller kandidater, stiller ikke til valg og deltar ikke i aksjoner for å skifte ut regjeringer. Vi mener at Bibelen gir gode grunner til å ha en slik holdning.»

Benivades sier til NRK at han nå forsøker å leve et helt annet liv enn tidligere.

For første gang gikk han i år til urnene. Han erkjenner at det føles godt, selv om prosessen med utmelding var vanskelig.

– Det var vanskelig i starten. Jeg måtte finne meg nye venner og ta opp kontakten med de jeg forlat, forteller han.

– Nå har jeg det bra. Jeg angrer ikke på at jeg meldte meg ut.

Vikten i Lofoten

I bygda Vikten i Flakstad kommune i Lofoten er de fleste av innbyggerne medlemmer av Guds Menighet.

Foto: Svend Even Hærra / NRK

– Hvorfor er det viktig for deg å stemme?

– Er du misfornøyd med noe som skjer i landet ditt så er stemmeretten noe som gjør det mulig å endre på det. Det er viktig at meningene kommer frem gjennom å stemme.

Susann Sandholm, som var en del av Guds Menighet, gir Benivades støtte.

– Ved å stemme har man mulighet til å kunne påvirke det som skjer i samfunnet. Å stemme er en viktig del av demokratiet vårt.

Rainer Stokvik, forstander i Guds Menighet, sier til NRK at de ikke har forbud mot å stemme ved valg.

– Vi tenker at dersom vi skulle gi vår stemme til et parti, så må vi også stille oss bak og gi vår støtte til partiets program. Så langt ser vi ingen partier som har programmer vi kan stille oss helhjertet bak med god samvittighet, sier han til NRK.

– Derfor avstår vi fra å stemme.

Dei unge må gje intime detaljar til eldre menn. Den interne domstolen er nådelaus. Gjer du feil, kan du miste alt.

De unge må gi intime detaljer til eldre menn. Den interne domstolen er nådeløs. Gjør du feil, kan du miste alt.

Få flere til urnene

Ikke alle som lar være å stemme i Nord-Norge tilhører en streng menighet.

Hvordan får vi flere av alle de andre til å bruke stemmeretten?

– Det er et sammensatt spørsmål. Det er nok flere faktorer som er viktige, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen og fortsetter:

– Det er et poeng at man må få en opplevelse av at det er viktig nok å stemme. Det må bety noe, sier han.

Marthinsen peker på at det er en terskel å stemme. Man må oppsøke et lokale på valgdagen, eller i forbindelse med forhåndsstemmer.

– Det er en handling du må gjøre. For å gjøre den handlingen må du oppleve at du har lyst til å stemme og ha et parti du støtter.

Han mener at et annet element er at man må oppleve at det betyr noe at man stemmer.

– Å få fram forskjeller i politikken kan være en faktor av betydning for økt deltakelse.