Hopp til innhold

Uvanlig fenomen lyste opp Nord-Norge: – Sjeldent fargerik

Sola har snudd og vi går mot lysere tider. Men selv i den mørkeste tida stiller naturen opp med lysglimt.

Perlemorskyer

Slik så himmelen ut i Bodø 23. desember.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Tirsdag 21. desember var årets mørkeste dag.

For mange i Nord-Norge medfører perioden ukevis uten et glimt av sollys.

Mørkt lys i mørke
Det er rett og slett mørkt.

Men noen ganger sniker sola seg inn bakveien.

For både måne og skyer kan reflektere lyset ...

Perlemorskyer
... som kan gi magiske øyeblikk.

Sjeldne perlemorskyer

Bilder av nordlys har blitt nesten hverdagskost for mange i Nord-Norge. Det skjer titt og ofte.

Torsdag formiddag ble himmelen dekt av et annet fenomen. Skyer – som nesten danset som nordlyset.

– Dette er helt klart perlemorskyer, sier statsmeteorolog Trond Lien til NRK.

– Det florerer ikke av bilder av dette i sosiale medier. Er det et uvanlig fenomen?

– Det skjer av og til, typisk om vinteren. Men det er ikke vanlig, svarer Lien og legger til:

– Et så fint bilde, med så omfattende skyer, er sjeldent. Det sjeldent fargerikt og omfattende.

Perlemorskyer

Perlemorskyer over Børvasstindan utenfor Bodø.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Melder aldri om slike skyer

Perlemorskyer, spesielt så kraftige som det lille julaften vartet opp med i dag, er altså ikke vanlig.

Men hvordan dannes de?

– Det skyldes ofte sterk vind. De ligger 20 til 25 kilometer høyt oppe og bølgebevegelser der gjør at lufta går i bølger. Dette danner iskrystaller, forklarer meteorologen.

– Det blir litt fuktigere og mildere på toppene som gjør at iskrystaller dannes. Det er også disse som kan gi den spektakulære fargen gjennom lysbrytning.

Perlemorskyer

Perlemorskyene skaper vakre bilder på himmelen.

Perlemorskyer

Et fargespill mellom 20 og 25 kilometer over bakken.

Perlemorskyer

Formasjonene danser på himmelen.

Skyene ligger altså veldig høyt og sola kan skinne på dem fra under horisonten. Solstrålene blir brutt i krystallene og et flott fargespekter oppstår.

At skyenene ligger så høyt opp medfører også en annen ting:

Meteorologene kan ikke varsle når de kommer.

– Vi holder oss stort sett fra 12.000 meter og nedover. Dette er altså prognoser som går utover det vi jobber med, forteller Lien.