«Friske» pasienter fyller opp norske sykehus

Pasientene er for syke til å bli sendt hjem, og for friske til å oppta en sykehusseng.

Men sykehjemmene har ikke kapasitet til å ta imot flere pasienter.

Derfor blir «friske» pasienter liggende og ta opp plasser sykehusene sårt trenger.

Tall fra sykehus over hele landet viser at antallet pasienter som ikke får komme til sin kommune for videre behandling økte fra 2021 til 2022.

I Nordland topper Andøy statistikken, med 884 liggedøgn i fjor.

– Det er veldig trist for den enkelte. Vi ønsker jo å ta de imot, sier avdelingsleder ved Andøy sykehjem, Ann Christin Hansen.

Kommunen har lenge kjent på kapasitetsmangelen.

Ti ledige stillinger

Sykehjemmet har 24 sengeplasser, men 3 rom står nå tomme. Det er ikke mulig å ta imot flere utskrivningsklare pasienter fra sykehuset fordi kommunen mangler personell.

– Vi har ti ledige stillinger. Vi bruker alle vikarer så mye som mulig, men det er ikke nok.

Hansen har snakket med pasienter som beskriver lange og tunge dager på sykehus, lenge etter de skulle vært skrevet ut.

– En pasient spurte hver dag om han hadde fått plass på et sykehjem. Pasienten sa det oppleves tryggere på et sykehjem enn på et sykehus.

To årsaker til problemet

– Vi har en nasjonal bemanningskrise som treffer en liten kommune som vår kraftig.

Det sier rådmann i Andøy, Andreas Jordell. Han peker på to årsaker til det høye antallet pasienter kommunen ikke kan ta imot.

– Vi har et nybygget sykehjem som verken har nok rom eller personell til å ta imot de dårligste pasientene.

– Vi har også mangel på omsorgsboliger. Det betyr at vi ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot de brukerne som befinner seg i et stadium mellom det å bo hjemme og på sykehjem.

Han forteller at kommunen er i gang med å bygge nye omsorgsboliger, men at det tar to år å ferdigstille.

UNN på topp

Høsten og vinteren har gått hardt ut over sykehus over hele landet. Mange virussykdommer i omløp har gitt flere innleggelser, og sykehusene har slitt med syke ansatte.

NRK har bedt om tall på antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter fra alle sykehusene. Tromsø kommune topper statistikken med over 8000 døgn.

9 av 20 helseforetak har svart på NRKs henvendelser. Den foreløpige statistikken ser slik ut:

Tallene viser en tydelig overvekt av liggedøgn ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Dyrt for kommunene

I tillegg til at det er ubeleilig for pasientene selv, og sykehusene som får begrenset mulighet til å ta imot nye pasienter – må også kommunene bøte for situasjonen.

Bokstavelig talt.

Kommunene må betale for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud, står det på helsedirektoratet sine sider.

En kommune betaler 5306 kroner per døgn når en pasient som skulle blitt sendt til hjemkommunen for videre behandling, heller blir liggende på sykehus.

Andøy kommune har dermed betalt nærmere 4,7 millioner kroner i 2022.

– Vi har et stykke å gå

Fordelt på sine tre sykehus har Nordlandssykehuset i dag, mandag, 25 utskrivningsklare pasienter. Det tilsvarer en hel sengepost.

De ferdigbehandlede pasientene opptar sykehussenger og fører til mer ventetid og kan gi dårligere beredskap, ifølge Nordlandssykehuset.

De har etablert grønn beredskap på grunn av kapasitetsutfordringene.

– Det er et problem ved alle sykehusene våre, sier samhandlingssjef i Nordlandssykehuset, Trude Kristensen.

Vesterålen er et spesielt utsatt område, forteller hun, og omtaler situasjonen som presset.

– De utskrivningsklare pasientene er en del av den totale beregningen. Dette er pasienter som ikke har behov for spesialisthelsetjenester og kunne mottatt tjenester på et annet nivå i kommunene.

Kristensen mener sykehusene og kommunen har en felles plikt for å sørge for at pasienter får den behandlingen og oppfølging de har behov for, men:

– Når det er behov for kommunal oppfølging, så er det kommunene som har den plikten, legger hun til.

Likevel har hun forståelse for situasjonen kommunene står ovenfor.

– I dialogen med kommunene har de sagt at de også har utfordringer knyttet til plass og personell.

Kristensen sier Nordlandssykehuset har sett en markant økning i antall liggedøgn.

– Vi har en befolkningsutvikling som tilsier at vi må samhandle bedre og legge bedre til rette for at vi bruker kapasiteten i vår felles tjeneste godt nok. Vi har et stykke å gå.

– Noen får til, andre strever

Helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol, sier det er viktig at sykehus og kommuner klarer å samhandle.

– Nå er vi i en tid det mange epidemier samtidig. Det er en tøff virussesong og det må være godt samarbeid for at dette skal gå bra.

– Det er viktig å legge til at det er store geografiske variasjoner. Noen får til samarbeidet godt, mens andre strever.

Kjerkol sier departementet er opptatt av gode overganger og vil derfor legge fram en ny helse- og samhandlingsplan, ti år etter samhandlingsreformen.

– Det er på tide at vi går gjennom dette sånn at pasientene opplever gode pasientforløp.

– Ligger problemet hos kommunene?

– Det vil ikke jeg si noe eksakt om. Det kan være ulikt ut ifra hvor i landet og hvilke sykehusene vi ser på.

Samhandlingsrapporten avklarte ansvarsforholdene mellom kommunene og sykehusene, sier ministeren, som mener noen har utviklet gode måter å gjøre det på, men ikke alle.

– Jeg mener vi må klare å få til en enhetlig helsetjeneste.