Even ble utestengt i russetida – rektor sier problemet bare er blitt større

Russefester, rulling med bussen, russeknute-krav og elleville fester.

Alt dette topper seg i ukene før 17. mai og er for mange en minnerik slutt på videregående.

Men ikke alle får være med.

Nylig sa Oslos skolesjef til NRK at russefeiringa er ekskluderende og går utover skolemiljøet. Og det er ikke bare i de store byene at dette skjer.

Even Olstad gikk på videregående på et sted i Gudbrandsdalen. For han var det ingen selvfølge å bli inkludert.

Til det hadde han opplevd for mye mobbing og utestengelse gjennom hele barndommen.

Likevel tok han mot til seg og bestilte russeklær.

Men så fant han ut at det ikke var særlig vits i å sitte hjemme i russedressen og avbestilte den.

– Det var helt fryktelig. Jeg hadde jo egentlig sett fram til å være russ, reise rundt med biler og høre på musikk og kanskje få nye venner. Det hadde vært kjempekult.

– Jeg felte tårer, det er så kipt å være aleine, du vet at alle andre har en buss eller venner som spør om du vil være med på bussen. Jeg synes at alle er verdt like mye, uansett.

Negativ utvikling med utestengelse

De siste årene har det blitt fortalt mange historier om utenforskap i russetida. 

Ved Sortland videregående skole i Nordland har de merka ei negativ utvikling de siste årene.

– Det har blitt verre de siste årene. Vi ser det veldig tydelig i år.

Derfor har skoleledelsen bestemt seg for å forsøke å gjøre noe med problemet med at noen holdes utenfor.

For sjøl om russefeiring ikke er i skoleregi, så blir dårlig stemning og utfrysing blant russen også en del av skolehverdagen.

Rektor Mette Paulsen sier det er snakk om utestenging.

Allerede tidlig i høst tok skoleledelsen opp problematikken rundt russefeiringa.

– Også har vi erfart etter jul at det har vært ei økning i antall saker som går på skolemiljø. Og da er det ofte russegrupper det handler om. Det er ikke bare en eller to, det er mange, mer enn fem saker.

Vil ga bort russegruppene

Sist fredag innkalte skoleledelsen vel 100 avgangselever til et stort møte der de hadde et tydelig budskap å komme med.

De vil ha bort russegruppene.

– Ja, hadde jeg kunne valgt så har jeg ønska det. Alt som har med russefeiring å gjøre er jo ei privat sak, det er ikke ei skolesak. Men det tas med inn i skolen, og da må vi agere når vi ser de følgene det får.

Hun har forståelse for at det var ulike reaksjoner blant russen på møtet der hun sa tydelig fra.

– Jeg opplevde at det var positivt. Men noen følte seg nok truffet og synes det var ubehagelig.

Helst vil skoleledelsen ha hele klasser som russegrupper.

– Hadde man hatt russegrupper som var for hele klasser, da tror jeg mye hadde vært gjort. Så tenker jeg også at vi som skole kan jo samarbeide om muligheter for å få dette til.

Dette skal de snakke mer med russestyret om etter påske.

Russen: – Man blir litt i ei boble

Russepresident Marie Lykseth Iversen og visepresident Lina Vestgård Larsen synes det er bra at ledelsen ved skolen sier fra om hva de mener.

– Vi skjønner hva hun skal fram til. Men vi ser ikke det at det er så mange som blir ekskludert, vi har ikke samme bilde på hvordan vi oppfører oss som russ.

De to mener ledelsen på skolen og lærerne tror de ekskluderer mer enn de gjør

– De er jo ikke overalt. Vi prøver å gjøre vårt beste for å invitere alle hvis vi f.eks. skal ut og grille.

Men nå sier jo rektor at det er noen hos dere også som ikke får være med?

– Det er kjempesynd, vi skal gjøre det vi kan for at det skal fikse seg. Men så er det også det her med lokale.

De to mener tilgang på et stort lokale hadde gjort det lettere å få med alle.

– Og det gir ikke oss mulighet til å bevise at vi kan ha en forsvarlig fest for russen.

Marie og Lina mener det er mindre drama hos dem enn f.eks. i større byer sørpå.

– Man blir litt i ei boble – vi to er i ei russegruppe og det kan føles godt og trygt for oss. Men det er ikke noe audition for å få være med i ei gruppe eller kontrakter og krav. Om du er tynn nok eller kul nok ...

Et minne for livet

Even Olstad har de siste årene valgt å engasjere seg i kampen mot mobbing og reiser rundt til skoler og holder foredrag.

Det har gjort at han i det siste har fått mange henvendelser fra avgangselever at de ikke får være med på russefeiringa.

– Det er mange som sier at de gruer seg til denne tida her

Ungdom skriver til han om utfrysing og strenge krav for å være innenfor.

– Det er ungdommer som sender meg melding fordi de ikke blir invitert til russefeiringa. De synes det er kjempehardt, og spør om de skal å være russ eller hva de skal gjøre.

Olstad vil så gjerne at alle skal få lov å være russ hvis de ønsker det. Erfaringene fra da han sjøl skulle ha vært russ bærer han med seg.

– I stedet for å være russ så satt jeg hjemme og grein. For det var ingen som ville ha med meg å gjøre. Alle andre var med.

Hvorfor ikke?

– Jeg var et mobbeoffer fra starten på barneskolen. Og dette varte jo utover skoletida.

På videregående ble det mer utestengelse.

– Kanskje hadde jeg bare blitt mer mobba eller banka om jeg hadde vært ute.

Hva er din oppfordring til årets russ?

– De burde se seg om i klasserommet, om det er noen som ikke har en buss eller ei gruppe å gå til. Og tenke at kanskje vi skal ta han eller henne med og la alle få et minne for livet fra det å være russ.