Utenlandske sjåfører skylder 220 millioner kroner

– En polsk vogntogsjåfør kan i praksis slippe unna bøter, og det er trasig. Spesielt for politiet, som kan oppleve å stanse samme sjåfør flere ganger, sier seniorkonsulent hos Statens innkrevingssentral.

Russisk vogntog i Umbukta

GJØR IKKE OPP FOR SEG: Enkelte utenlandske sjåfører nekter å gjøre opp for seg, vel vitende om at de kan slippe unna med det. Bildet viser et russisk vogntog i Umbukta i november i fjor (illustrasjonsfoto).

Foto: Leserbilde

– De eneste landene vi har gjensidig avtale med, er land i Norden, sier seniorkonsulent Jon Kr. Norum ved Statens innkrevingssentral (SI) til NRK.

Oppdaterte tall fra SI viser at sjåfører med bostedsadresse i utlandet, skylder norske myndigheter over 220 millioner kroner. Tallene inkluderer krav for forenklede forelegg, automatisk trafikkontroll, vanlig forelegg samt bot fra dom.

Økningen er på over 20 millioner kroner, sammenlignet med i fjor.

Flest krav har polske sjåfører, som har 4.422 uoppgjorte saker liggende hos Statens innkrevingssentral.

– Slipper unna

Bøtene blir neppe betalt med det første, viser tallene fra SI. I løpet av de åtte siste årene har statskassen gått glipp av store beløp fordi disse sakene ikke blir betalt.

Dersom sjåførene venter lenge nok, blir sakene foreldet etter mellom tre og fem år.

– En sjåfør fra for eksempel Polen kan i praksis slippe unna, fordi der har vi ingen jurisdiksjon. Det er leit, spesielt for politiet. De kan i teorien stanse samme person fra et enkelt land uke etter uke, uten at bøtene får den effekten de skal ha, sier Norum.

Han påpeker at enkelte politidistrikt har en praksis der de ber sjåføren gjøre opp for seg på stedet.

– Kanskje burde flere politidistrikt vurdere å la sjåførene gjøre opp for seg før de forlater landet, sier han.

Ifølge UP sentralt har en slik ordning vært utprøvd, men ble avsluttet.

– Et velkjent fenomen

UP-sjef Knut Danielsen i Nordland

UP-sjef i Nordland, Knut Danielsen, forteller at det er et velkjent fenomen at enkelte utenlandske sjåfører høflig vedtar bota, uten nødvendigvis å ha tenkt å gjøre opp for seg.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

UP-sjef Knut Danielsen i Nordland forteller at politiet stadig vekk skriver ut forenklede forelegg til utenlandske sjåfører.

– Som regel tar de høflig imot, og vedtar forelegget på stedet. Men det er et velkjent fenomen at de ikke nødvendigvis gjør opp for seg, sier Danielsen til NRK.

Ikke liv og helse

Inndraging av forenklede forelegg og bøter fra dom kan ikke sammenliknes med bøtene politiet utsteder for dårlige dekk og manglende kjetting.

– Norske myndigheter og politiet står sterkere i saker som gjelder fare for liv og helse, sier seniorkonsulent Jon Kr. Norum.

Knut Danielsen i UP kjenner til at utenlandske sjåførene skylder Staten over 200 millioner kroner.

– Det kan tyde på at regelverket rundt oppfølgingen ikke er godt nok, sier han.

– Forslag til endringer i vegtrafikkloven har nylig vært på høring

NRK har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet med spørsmål om hvorfor det er slik at Norge ikke har avtaler med land utenfor Norden, og ble der henvist videre til Vegdirektoratet.

Hvis endringene blir vedtatt, vil motorvogn og tilhenger kunne holdes tilbake inntil bøter eller gebyr er betalt eller det er stilt sikkerhet for beløpet.

Sonja Elizabeth Lindqvist / Avdelingsdirektør, Vegdirektoratet

Avdelingsdirektør Sonja Elizabeth Lindqvist hos Vegdirektoratet forteller at et forslag til endringer i vegtrafikkloven nylig har vært på høring.

– Saken ligger nå i Samferdselsdepartementet. Hvis endringene blir vedtatt, vil motorvogn og tilhenger kunne holdes tilbake inntil bøter eller gebyr er betalt eller det er stilt sikkerhet for beløpet, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun skriver videre at det da ikke lenger være et krav om at boten skal være vedtatt, og at tilbakeholdsretten i prinsippet skal kunne gjøres gjeldende overfor alle, uavhengig av nasjonalitet.

– Siden tilbakeholdsrett er et meget strengt virkemiddel med store konsekvenser for fører/eier av kjøretøyet, kan den imidlertid bare benyttes i mer alvorlige tilfeller, slik at reaksjonen står i rimelig forhold til overtredelsen.

– Formålet med tilbakeholdsretten er først og fremst trafikksikkerhet og fremkommelighet. Hvis føreren ikke kan unndra seg bøter og gebyrer og bruksforbud antar vi respekten for regelverket vil øke, avslutter hun.

Disse landene skylder mest

Land

Antall krav

Saldo

Polen

4422

45 479 043

Litauen

3201

26 201 450

Sverige

4212

25 434 775

Romania

2556

16 054 475

Storbritannia

1701

12 553 945

Statsløs

2068

11 050 561

Tallene inkluderer krav for forenklede forelegg, automatisk trafikkontroll, vanlig forelegg samt bot fra dom. Kilde: Statens innkrevingssentral.