Urmaker i Svolvær de siste 64 år, Finn Fagerhaug, syns han har et prima yrke, men svarer slik når han blir spurt om hva som har vært det beste i karrieren:
–Da må jeg være så ærlig å si at det har vært muligheten til å drive forretning under så gode vilkår over så lang tid, sier han.
–Det har egentlig vært ei sammenhengende oppgangstid helt siden krigen og frem til i dag.
Stadig rikere
Han har ingen formening om hvor lenge de gode tidene vil vare, men konstaterer at folk fremdeles ser ut til å få mer penger å rutte med. Og bedre kjøpekraft.
Urmakerforretningen hans heter Olav Sjøvoll, og ble etablert i Svolvær i 1909, og har altså passert 100 år.
Ur i særklasse
Sjøl er han 82 år, selger klokker – reparerer og overhaler, og kan stadig glede seg over å få inn gode gamle ur i særklasse til verkstedet i butikkens bakrom. Og han har ennå ingen planer om å pensjonere seg.
–Nei, men det derre er jo ikke noe jeg rår over sjøl, ler han.
Sakte avvikling
Men dette er jo en virksomhet under sakte avvikling. Det er vel ikke så vanskelig å se. Jeg kunne ikke holdt på sånn som nå hvis jeg trengte høy lønn.
Folk kjøper ny klokke når den gamle ryker, så urmakeryrket har blitt marginalisert og minimalisert, som Fagerhaug uttrykker det.
Et byfenomen
Han tror ikke det blir så mange urmakerforretninger igjen, med eget verksted; i hvert fall ikke utenfor de større byene.
–Men jeg tror ikke urmakerne forsvinner helt. Til det fins det for mange spesielle klokker – for ikke å snakke om dyre klokker.
