– Lang ventetid før oppfølgingen settes i gang, har også resultert i at problematikken som ungdommen sliter med, har blitt forverret og at ytterligere lovbrudd har blitt begått, skriver forskerne som har undersøkt hvordan ungdomsstraff fungerer.
Rapporten fra Nordlandsforskning baserer seg på 13 konkrete tilfeller, hvor utvalget har fulgt straffeprosessen fra start til slutt. Det kan ta opptil 16 måneder fra et straffbart forhold blir avdekket til saken er ferdig etterforsket, ført for retten og kriminalomsorgen har gjort sin personundersøkelse før soningen. Knappe ressurser bremser framdriften også i saker som gjelder ungdomsstraff.
Amundsen: Hjelper mange
105 ungdommer har fått ungdomsstraff og 648 ungdomsoppfølging mellom oppstart i juli 2014 og utgangen av 2016. Det er lovbrytere mellom 15 og 18 år som kan få spesielt tilrettelagt straffegjennomføring istedenfor ordinær fengselsstraff eller samfunnsstraff, hvis de samtykker til det.
– Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er verktøy som i større grad kan «snu» unge lovbrytere på et tidlig stadium enn det fengsel gjør. Dette vil spare samfunnet for store økonomiske og menneskelige omkostninger, sier justisminister Per-Willy Amundsen (Frp).
Han mener rapporten viser at mange har fått god hjelp, men lover at departementet vil ta tak i problemet med lang saksbehandlingstid.
– Rapporten gir oss god kunnskap om den faktiske gjennomføringsprosessen. Dette vil vi bruke til å sette inn tiltak og gjøre justeringer, sier han.
Forstår ikke
Mange av dem som aksepterer ungdomsstraff, gjør det dessuten på sviktende grunnlag. Både lovbryteren og vergen må samtykke, men informert samtykke forutsetter at de som skal undertegne, har forstått hva de går med på. Det er på langt nær tilfelle for alle, går det fram av rapporten.
– Flere profesjonelle aktører tviler på at alle ungdommene forstår hva de samtykker til, særlig ungdommene med innvandringsbakgrunn, skriver forskerne, som understreker at bildet er sammensatt, selv om flere ungdommer og verger bekrefter at informasjonen er mangelfull. Noen visste godt hva de gikk til og samtykket.
Men enkelte forteller også at de har signert samtykket i panikk for å unngå fengsel, og/eller at de var i ruspåvirket tilstand da de signerte, står det i rapporten.
Sluttrapporten fra Nordlandsforskning skal være klar i 2018.