Mener vi må slutte å mate fuglene når påsken er over

Påsken er den magiske grensen. Mater du fuglene etter den, kan det gjøre mer skade enn godt, mener ekspert.

Kjøttmeis og blåmeis på fuglematen. Fra Sømna.

Kjøttmeis og blåmeis på fuglematen. Men nå er det straks slutt.

Foto: Herdis Arnes Solheim

Mange er glade i å sette ut litt ekstra godt til fuglene nå i påska.

Men som med det meste annet kan det bli for mye av det gode.

Denne aktiviteten bør forbli en vinteraktivitet og ikke tas med inn i vårvarmen, mener fugleeksperten.

Fugleekspert Tore Slagsvold er professor emeritus i økologi ved Universitetet i Oslo og jobber med atferd hos dyr i miljø.

Tore Slagsvold, professor emeritus ved UiO, Universitetet i Oslo. Professor ved Biologisk institutt, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES).

Professor i økologi Tore Slagsvold ved CEES, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, UiO.

Foto: Universitetet i Oslo / UiO

Han advarer mot å mate fuglene når våren kommer, for at fuglene ikke skal bli narret til å tro at det er mye mer mat og at de nå må skynde seg med å begynne å hekke.

– Da kan de legge egg mye tidligere enn de bør, slik at når ungene klekker er det snø, dårlig vær og ikke noe særlig larveutvikling.

– Vi må liksom ikke trigge fuglene til å starte før de egentlig finner på det selv. Ved å gi dem mat bidrar vi til det, forklarer han.

Blåmeis
Foto: Fred Øie / NRKTorget

Må finne ut av det selv

Slagsvold understreker at det å mate fugler i seg selv på vinteren er positivt.

Problemet er om fuglene begynner å hekke for tidlig fordi de tror det er mat nok i naturen.

For de kan legge opp mot ti egg. Så skal disse ruges frem i to uker. Deretter skal fuglene passe på ungene i flere uker. Det er altså lang tid fra de begynner å legge egg til det store behovet for mat.

– Da er det viktig at de selv finner ut av dette i miljøet – når de skal legge egg og ikke – og at ikke vi påvirker den prosessen, understreker Slagsvold.

Professoren kan fortelle om hendelser han kjenner til der folk som hadde lagt ut mat i terrenget der fuglene begynte tidlig og alle ungene døde. De la egg en uke eller to før de andre.

– Hvis det hadde blitt fint vær og slik hadde det gått bra, men det var såpass tidlig at uværet kan slå tilbake. Da stiller alt på vent igjen, og da må ikke fuglene ha kommet for langt i hekkingen sin.

Regionale forskjeller

Dermed bør man nå slutte å mate fuglene i sør nå når våren har kommet, mener professoren.

I nord kan man derimot holde på i noen uker til. Slagsvold har en tommelfingerregel: Våren blir forsinket med to til tre dager per breddegrad.

Mens Oslo ligger på 60 breddegrader, ligger for eksempel Bodø på 67. Altså kan man mate tre uker senere her.

– Der kan man godt mate ut april. Og i Finnmark litt uti mai, forteller han.

– Fortsett med matingen så lenge det er full vinter

Som Slagsvold er inne på, kan man gjerne holde på litt lenger i nord. Det er fremdeles full vinter mange steder, og da sliter gjerne fuglene med å finne mat.

– Så lenge det er full vinter og snø bør man fortsette matingen. Da er det klart en fordel for lokale fugler som sliter med å finne mat i snøen, sier Roar Solheim.

Han er også enig i Slagsvolds uttalelser om å holde litt tilbake med foringen i noen tilfeller.

Roar Solheim

Konservator zoolog PhD, Roar Solheim ved Universitetet i Agder mener man godt kan hjelpe fuglene når det fortsatt ligger snø på bakken, men er enig i at man ikke bør overdrive matingen når det blir bart.

Foto: Privat

– Der hvor det er fuglekasser, kan man kanskje holde opp med foringen noen uker frem til man ser at meisene har lagt egg.

Generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken i Norsk Ornitologisk Forening sier det vanligvis er helt greit å trappe ned fuglematingen utover våren. Når det kommer store snøfall som man har sett de siste dagene, kan det likevel være greit å hjelpe fuglene noe.

– Et eksempel er bokfinken som jo er en trekkfugl. Hvis det plutselig har kommet mye snø kan de fort bli litt desperate. Da kan det være greit å hjelpe dem litt, sier han.