Hopp til innhold

Udokumenterte krigsminner er i ferd med å forsvinne

Udokumenterte krigsminner av mennesker som døde i fangeleire på norsk jord er i ferd med å bli visket ut av historien. De som har ansvaret innrømmer at kulturminner fra 2. verdenskrig er et forsømt kapittel i Norge.

Russiske krigsfanger bærer ved til brensel.

Russiske krigsfanger bærer ved til brensel. Bildene ble tatt av den tyske soldaten Johannes M. Hennig som tok bilder av okkupasjonen i nord. Minnene av de nesten 3000 menneskene som døde her er i ferd med å bli hvisket ut.

Foto: Johannes Martin Hennig, Nordlandsmuseet

– Vi vet lite om denne fangeleiren, vi vet ikke antall fanger også videre, men de var her og jobbet på jernbanen, forteller Ruth Tove Trang-Liljar, som er kulturminnerådgiver i Nordland fylkeskommune.

Det er ikke lett å oppdage, men i skogen i området ved Kråkmo i Hamarøy lå en tysk fangeleir under krigen. Det lille de vet er at den var i bruk høsten 1944, ifølge et gammelt minekart.De to arkeologene fra Nordland fylkeskommune noterer, fotograferer og måler opp på kart.

Nordland fylkeskommunes arkeologer

Arkeologen Ruth Tove Trang-Liljar og hennes kollega er ute for å dokumentere de minnene som er igjen av fangeleiren i Hamarøy.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Nesten 3000 fanger døde i Nordland

– Det gjør veldig inntrykk når vi er ute på de forskjellige plassene, det å se for seg hvordan dette var, det var menneskeskjebner, sier Trang-Liljar.

Den flere hundre meter lange tunellen som ligger like ved er et svært synlig bevis på arbeidet fangene gjorde. Men leiren de bodde i og sporene etter livene deres blir gradvis borte, til tross for at nesten 3000 krigsfanger døde under arbeidet med jernbanen i Nordland.

– Det er sterkt å jobbe med det, men også veldig meningsfylt. Det føles ut som vi er med på å sikre at de fangene ikke blir glemt, sier arkeologen.

Ingelin Noresjø (Krf)

Fylkesråd Ingelin Noresjø (Krf) innrømmer at krigsminner har blitt forsømt.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
Beklager dårlig dokumentasjon

Dette er en av over 50 fangeleirer som var i Nordland, men norske myndigheter har ikke en oversikt over alle disse krigsminnene.

– Jeg syns det er beklagelig at vi ikke har fått på plass et ordentlig register over krigsminnene våre. Og det er ei utfordring i Norge at vi ikke har gjort det mer systematisk, sier fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse, Ingelin Noresjø i Nordland fylkeskommune.

Og et register over krigsminner, slik det finnes for andre kulturminner, ville forenklet planlegginga for flere.

(saken fortsetter under bildet)

Russerleir i Kalvik

En leir for russefanger i Kalvik i Sørfold, dette oversiktsbildet viser fangebrakker, vakttårn og gjerdet som hindret fangene i å rømme.

Foto: Johannes Martin Hennig, Nordlandsmuseet

Bygger vei over krigsminner

For når ny E6 nå planlegges gjennom Sørfold kommer den i konflikt med flere fangeleirer, som i Megården. Manglende register over krigsminner har forsinket forarbeidet med flere måneder.

– Hoveddelen av fangeleiren lå vel på andre siden av E6. Det har vært mye research, bibliotekgjennomtråling, jeg har måttet gått gjennom historiske og skriftlige kilder. Det er en tidkrevende prosess selvfølgelig, sier arkeolog, Tom André Edvardsen, i Statens vegvesen.

Den nye E6en vil ødelegge de siste restene av fangeleiren som lå i Kalvik litt lenger nord i Sørfold. Derfor haster å dokumentere krigsminnene før utbygging og tidens tann fjerner sporene etter denne delen av krigshistorien.

– Det har ikke vært et godt nok fokus på det til nå, derfor skal vi bruke en million kroner på å dokumentere krigsminner fra Rana og nordover til Tysfjord, deretter kommer resten av Nordland, avslutter Noresjø.

Graver for russiske krigsfanger i Mørsry

Enkle graver for russiske krigsfanger i Mørsry. Nesten 3000 fanger døde i arbeidet med å bygge Nordlandsbanen.

Foto: Johannes Martin Hennig, Nordlandsmuseet