Her tar franske turister seg til rette på familietomta

I Lofoten fortviler en grunneier over at utmarka hennes har blitt fast teltplass for franske turister. – Et økende problem, sier en ekspert på allemannsretten.

I Lofoten fortviler en grunneier over at utmarka hennes har blitt fast teltplass for franske turister. – Et økende problem, sier en ekspert på allemannsretten.

Gail Rocaboy

OVER 100 UNGDOMMER: Fem reisegrupper ferierer for tiden i Lofoten, forteller guide Gail Rocaboy.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– I dag er vi 22. Det er 19 tenåringer i alderen 14 og 17 år i tillegg til tre guider. Totalt er vi fem slike grupper, forteller Gail Rocaboy som er guide i reiseoperatørselskapet Sans Frontières.

Til det gamle fiskeværet Nesland i Flakstad i Lofoten har det fransk reiseselskapet i hele sommer sendt store grupper med turister for å overnatte i telt.

– Når vi kom hit så vi at det var vann. Da kom grunneieren og fortalte oss at vi befant oss på privat grunn. Vi snakket sammen, og hun gav tillatelse til å bli over natten, fortsetter Gail Rocaboy.

Men nå er grunneieren lei av å ubudne gjester på familieeiendommen.

Lill Anita Svendsen

UGUNSTIG: – Området er ikke tilrettelagt for camping, sier grunneier Lill Anita Svendsen.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Området er ikke tilrettelagt for camping, så da de første turistene slo seg ned her i fjor syntes jeg faktisk litt synd på dem. Men nå kommer det nye grupper annenhver dag, sier Lill Anita Svendsen til NRK.

Svendsen har et sommerhus med et lite galleri på Nesland. Flere andre med lokal tilknytning tilbringer også sommeren på stedet, men de siste månedene har grupper på mellom 20 og 30 franske turister i slengen hatt fast tilholdssted i utmarka noen steinkast fra bebyggelsen.

– Ingen har kontaktet meg for å høre om de kunne bo på min eiendom. Det er betenkelig at et fransk reiseselskap tar betalt for å sende turister til et privat område i Norge uten nærmere avtale.

Fikk hente vann på kjøkkenet

Da Svendsen i fjor oppdaget at en gruppe franske ungdommer hadde satt opp telt noen hundre meter fra huset hennes, ba hun om å få en forklaring.

– En av guidene sa at det var fullt på campingplassene. Jeg fortalte dem da at de da kunne få telte her, dersom de lovte å rydde etter seg. Jeg tenkte at det kanskje var et engangstilfelle, men siden har det bare kommet nye grupper, sier hun.

I henhold til allemannsretten i Norge er det tillatt å slå opp telt på offentlig eller privat grunn i inntil to døgn, uten tillatelse fra grunneier. Forbeholdet er at vedkomne som slår leir tar hensyn til omgivelsene.

– Turistene har oppført seg eksemplarisk. Men det finnes ingen vannpost her eller dusjfasiliteter. Ved et tilfelle har jeg hatt over 20 franske ungdommer på kjøkkenet mitt som skulle fylle vannflasker og dunker. Det skal ikke være sånn, sier hun.

– Økende problemstilling

Marianne Reusch

VELKJENT: – Problemstillingen er velkjent, forteller Marianne Reusch.

Foto: NTB

Marianne Reusch er en av Norges fremste eksperter på allemannsretten. Hun sier satsingen på reiseliv i økende grad kommer i konflikt med den tradisjonelle norske allemannsretten.

– Dette er velkjent. Vi hører fra mange forskjellige steder at allemannsretten, som er laget under helt andre forhold, blir utnyttet systematisk og at rettighetene blir eksportert på tvers av landegrensene.

Reusch tok i 2012 doktorgrad i rettsvitenskap med en avhandling om allemannsretten. I dag driver hun eget nettsted om loven, og får ofte spørsmål om hvordan loven skal praktiseres.

Diffust lovverk

– Allemannsretten er litt vagt avgrenset, og gir ikke noe presist svar på hva som er tillatt. Kajakkpadleren, skoleklassen eller speidergruppen har for eksempel lov til å sette opp telt, men når større grupper kommer tilbake uke etter uke blir det mer komplisert, sier Reusch.

Ved tvil kan en kommune gå inn og sette klarere grenser.

Marianne Reusch

At allemannsretten i Norge er uklar på hvor grensene går, kan være en fordel og en ulempe, fordi det åpner for lokalt skjønn, sier juristen. Reglene skiller heller ikke mellom nordmenn, utlendinger eller kommersielle aktører.

– Men ved tvil kan en kommune gå inn og sette klarere grenser. De siste årene har det vært en ganske stor økning i nye lokale forskrifter. Et vanlig eksempel er offentlige friområder hvor stat eller kommune har lagt ned forbud mot telting utenfor tilrettelagte plasser, hvor det mangler sanitære forhold, tilgang på drikkevann og systemer for søppelhåndtering.

Fransk turoperatør beklager

Det er det franske selskapet Sans Frontières som står bak turene til Lofoten. Denne uken har det franske selskapet fem grupper på reise gjennom Lofoten samtidig, men på ulike steder.

Lill Anita Svendsen har vært i kontakt med selskapet både på telefon og ved epost. Selskapet beklager nå at de har vært til bry for lokalbefolkningen, og ønsker å komme fram til en avtale.

– Jeg er positivt overrasket. Dette er ordentlige ungdommer som har oppført seg bra. Problemet er bare at det her på Nesland ikke er campingfasiliteter, sier Svendsen.

Ungdommene skjønner at lokalbefolkninga reagerer.

– Helt ærlig, så er ikke folk glade for at vi er her. Vi er en stor gruppe, og dermed ser de på oss som en bråkete gjeng, sier Juliet Grandchamp, som er en av deltakerne.

Advarer mot for strenge regler

Med satsingen på reiseliv i Norge, vil tilfellene av at aktører prøver å tøye grensene for allemannsretten bare øke, mener Reusch. Hun advarer likevel mot å sette for strenge grenser lokalt.

– Man skal være forsiktig, for det er også tilfeller hvor lokale forskrifter har rammet friluftslivet hardt. Behovet for å begrense telting noen travle sommermåneder bør ikke gå ut over kajakkpadlerens mulighet til å slå opp et telt i november, sier hun.

– Hva kan man gjøre da som privatperson?

– Det er ikke lett for en grunneier eller privatperson å håndtere dette alene. Men den gode gamle samtalen har ikke gått av mote. Det å ta kontakt med arrangøren for å finne en løsning er det mange som har gjort. Men kommunen har også muligheten til å finne mer presise løsninger lokalt.