Hopp til innhold

Spår en lys fremtid for ærfugldun

Et tettere samarbeid mellom nordiske land skal gi flere produkter med ærfugldun. Og forskerne mener det er et gjennombrudd i arbeidet at ærfugldun skal ha vært i et klesplagg på toppen av Mount Everest.

Ærfuglpar

ÆRFUGLPAR: Dun fra ærfuglene gir produkter som isolerer godt.

Foto: Arne Nævra

I eldre tid var sanking av ærfugldun en betydelig inntektskilde, spesielt i Nord-Norge, hvor det ofte ble bygd kunstig overdekkede reirplasser. Etter 1940-årene er dunsanking blitt stadig mindre vanlig.

Tradisjonen er i dag fremdeles levende på enkelte utvær i Nordland.

Samle kunnskap

Nå pågår det et ærfugldunprosjekt for å få mer ærfugldun på markedet. Og i helga var det stor konferanse om temaet på Vega på Helgeland, med fagfolk fra Island, Færøyene, Norge og Grønland.

- Formålet med prosjektet og konferansen er å få samlet det man har av kunnskap og få det formidlet til de som er interesserte. Forhåpentligvis får vi løftet ærfugldun som et produkt med potensiale. Det er et fantastisk produkt, blant annet isolasjonsmessig, med et bærekraftig aspekt, sier prosjektleder Thomas Holm Carlsen hos Bioforsk Nord.

Verdensarvområde

Ærfugldunprosjektet startet opp i 2007. Nå er det mest kjente produktet de eksklusive edderdunsdynene som har en pris rundt 20 - 30 000 kroner. At konferansen ble holdt på Vega er ingen tilfeldighet. 1. juli 2004 ble nemlig Vegaøyan skrevet inn på UNESCOs prestisjefulle liste over verdens kultur og naturarv med dette som en del av begrunnelsen:

«Den nå unike ærfugldriften har vært en sentral næringsvei drevet av kvinner. Derfor er innskrivingen i verdensarvlista også å regne som en hyllest til deres innsats.»

Edderdunsdyne fra Vega

RESULTATET: Edderdunsdyne er hovedproduktet til Utværet Lånan. Det er de eksklusive og ofte dyre edderdunsdyrene som folk gjerne forbinder med ærfugldun.

Foto: Picasa 2.7 /www.lanan.no

På øygruppen Lånan på Helgeland finner man Norges største dunvær. Og der er de godt i gang med å tenke nytt.

- Vi har fått et nytt produkt, og det er dunvotter for damer. Det er blant annet noe vi satser på, men edderdunsdyner er hovedproduktet vårt når det gjelder ærfuglnæringen, forteller Hildegunn Nordum, daglig leder i Utværet Lånan.

Vokter

Utnytting av ærfugldun krever et samspill mellom mennesker og ærfugl. Derfor er det flere som tar fri fra jobben i flere måneder for å være såkalte ærfuglvoktere på Vegaøyan. Menneskene passer på ea og får egg og dun tilbake. Student ved Industriell design på NTNU, Johan Grøtheim Eilertsen, jobbet som ærfuglvokter i to måneder i et forsøk på å videreføre den eldgamle kulturarven.

- Ærfugldun kan bli en veldig sterk merkevare i fremtiden og gi gode produkter med mer verdi enn tilfellet kanskje er i dag, sier Grøtheim Eilertsen.

Godt kamuflert er ærfuglen i full gang med egglegging

KAMUFLERT: Bilde av godt kamuflert ærfuglen i full gang med egglegging.

Foto: Arvid Henriksen

Ærfugldun på Mount Everest

Og produktdesign-studenten kan fortelle om historiske gjennombrudd i arbeidet med å få ærfugldun mer kjent.

– Det skal ha blitt brukt av person som besteg Mount Everest på 1980-tallet. Han hadde bruk for lette produkter som isolerte ekstremt godt.

Hvorvidt ærfugldunprosjektet vil føre til at flere bestiger noen av verdens høyeste fjelltopper med klesplagg basert på ærfugldun er usikkert, men hensikten med prosjektet og samarbeidet med andre nordiske land er klar.

- Målet er å lage nye produkt. Her har vi en råvare som kan brukes i alt fra dunjakker og vester til soveposer, sier prosjektleder Thomas Holm Carlsen.