Debatten om støtteordningen for internasjonal film har blusset opp igjen, etter at produsentene bak den storslåtte Hollywood-produksjonen «Downsizing» har uttrykt en viss misnøye over måten den såkalte insentivordningen er bygget opp på her til lands.
Medprodusent Leifur Dagfinnsson er klar på at utenlandske filmprodusenter er nødt til å få tilbakebetalt 25 prosent av de utgiftene som påløper i innspillingslandet, dersom vi ønsker oss flere Hollywood-produksjoner i fremtiden.
Storyline Studios leverte både utstyr og teknisk kompetanse til produksjonen av storfilmen «Snømannen». Administrerende direktør Arild Karlsen mener det er en trend at både norske og utenlandske produksjoner havner i land med bedre refusjonsordninger.
– Denne utviklingen har akselerert de siste årene, og bidrar sterkt til at det er vanskelig å opprettholde et bærekraftig filmmiljø med høy kompetanse i Norge. En robust insentivordning kan bidra til å demme opp for denne effekten.
Velger bort Norge
Med 40,5 millioner, fikk filmatiseringen av Jo Nesbøs «Snømannen» nesten hele potten i den første tildelingen fra filminsentivordningen, som ble innført i år.
Karlsen mener Norge helt klart henger etter, sammenlignet med mange andre land. Han viser til at nasjoner som Irland, Storbritannia og New Zealand innførte sine første ordninger allerede på 1980-tallet.
– Jeg tror definitivt at utenlandske produsenter som i utgangspunktet har ønsket innspilling i Norge ikke har sett seg i stand til å gjennomføre planene sine her, siden vi ikke har hatt en god refusjonsordning.
Viktig
Karlsen deler dermed ikke bekymringen til produsent Frederick Howard, som frykter økt Hollywood-støtte kan gå på bekostning av norsk filmproduksjon.
Selv lærte de mye av å delta på innspillingen av «Snømannen».
– Disse produksjonene er viktige for det norske filmmiljøet, ved at både selvstendige filmarbeidere og andre tjenesteytere i bransjen får et større tilfang på oppdrag.
– Dette handler gjerne om store, krevende produksjoner, som gjør at vi som bransje må steppe opp og bli enda mer profesjonelle for å imøtekomme kravene.
Budsjettspørsmål
Ifølge en rapport fra Oxford Economics bidrar den britiske ordningen til en verdiskapning på tolv ganger incentivtiltaket, sier Line Endresen Normann, direktør for Virke Reise Norge.
Altså vil en utvidelse av ordningen være en god investering for staten.
– Tilskuddets størrelse bør utgjøre inntil 30 prosent av godkjente produksjonskostnader for produksjon i Norge. Da kan det norske filmsettet bli attraktivt for flere internasjonale produksjoner.
Statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet er på sin side fornøyd med resultatene som intensivet har gitt så langt.
Han mener imidlertid det er for tidlig å felle en endelig dom over hvor godt den fungerer, siden ordningen bare er syv måneder gammel.