Lot skredutstyret bli liggende hjemme – ble levende begravd i overraskende snøskred

Kona til den erfarne turmannen Trond Løkke, hadde lagt fram skredutstyret før den skjebnesvangre turen. Han valgte å ikke ta det med. Det kunne endt med døden.

Trond Løkke i Vesterålen Turlag ble levende begravd i snøskredet ved Trollfjordhytta i Hadsel.

TATT AV SKRED: Trond Løkke i Vesterålen Turlag ble levende begravd i snøskredet ved Trollfjordhytta i Hadsel. – Det er emosjonelt å tenke på hvor nær man var.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

Han gjorde på mange måter alt rett.

Han sjekket værmeldingen, vindforhold og mengde med nedbør.

Den tilsa at det skulle ligge maks 30 cm med snø rundt hytta som Vesterålen Turlag skulle ha styremøte i denne første helga i november.

Fine forhold og lite snø, med andre ord.

Selv hadde han besøkt hytta utallige ganger og kjenner terrenget godt. Han har hatt hovedtilsyn med den siden den ble bygd tidlig på 90-tallet og besøkt den minst én gang i måneden det siste året.

Som tidligere Hjelpekorps-arbeider i Røde Kors og Dronningens turkamerat, er han godt kjent med farene i fjellet.

Men én feilvurdering ved akkurat denne turen er i ferd med å bli skjebnesvanger.

Legger fram skredutstyr – tar det ikke med

Før turen fra hjemmet på Sortland, legger kona Ragna Renna, fram skredutstyr. Hun er tillitsvalgt i turlaget og DNT nasjonalt. Sammen drar de ofte på både tilsynsturer og private toppturer. Som erfarne turgåere bruker de å ha med seg sender og mottaker, spader og søkestenger når de ferdes rundt hytta på vinterstid.

Men hva med nå?

Et par av personene i gruppa har ikke erfaring med bruk av sender og mottaker.

Trond konkluderer med at de skal ta så trygge veivalg til og fra hytta, at det under rådende forhold ikke skal være behov for slikt utstyr.

Det er nesten ikke snø i terrenget rundt hytta og de skal heller ikke oppsøke terreng som kan innebære rasfare.

Derfor blir skredutstyret liggende igjen hjemme, idet de setter seg i bilen på vei til helgas tur.

Vesterålen turlag på styremøte før skredet ved Trollfjordhytta gikk.

Lørdag ettermiddag legger Ragna Renna ut dette bildet på Vesterålen turlags Facebook-side. «Styresamling på Trollfjordhytta! Bedre blir det ikke».

Foto: Ragna Renna

Et drønn i snøen

Fredag 1. november tar paret egen båt fra Holandshamn til Digermulen, der de møter resten av gruppa.

Det snør, men fortsatt er det mindre enn ti centimeter på stien til hytta ved Holandshamn.

Når de kommer til Trollfjorden, ser de at det er overraskende mye snø.

Etter de første 100 høydemeterne tar de på seg truger.

Hele veien opp ser Trond etter faretegn, men observerer verken tegn til skred eller flakdannelser i snødekket.

På vei til hytta passerer de også stedet som under to døgn senere skal bli området der kroppen hans kjemper mot snømassene.

Også der ser løssnøen ut til å være godt festet til underlaget.

Lørdagen holder turfølget seg i ro på hytta. De observerer noen mindre løssnøskred, men kun i svært bratte områder.

Natt til søndag er det litt nedbør i lufta, men det er tiltakende vind fra nordvest. Store deler av natten og morgenen er det middelvind med kuling styrke.

Når de nå skal begynne på hjemturen, ser de at vinden har endret snømassene.

Trond konkluderer med at de ikke bør følge samme ruta som fredag, men at det fortsatt er mulig å gjøre trygge veivalg.

200 meter fra hytta, sier Ragna at hun hører et drønn.

Dette drønnet kjenner Trond igjen. Det er et faretegn og vitner om svake lag i snøen.

Ekstra varsom går han 100 meter framfor resten av turfølget, for å finne en trygg rute.

Han går mot en renne mellom knauser og steiner, for å betrakte et kjent skredområde lengre fram.

Det er når han står her at skredet kommer. Rett mot han.

Begraves med hodet ned i snøen

Fra en bergskrent like over han kommer en masse av snø glidende mot han.

Fra avstand ser ikke skredet så stort ut. Han tenker at han skal klare å stå på føttene når snøen passerer. Men det går ikke.

I det snøen når han, løsner også underlaget. Det er som å stå i vann.

Han klarer ikke holde balansen og ramler med ansikt og mage ned i snøen.

Raset fører han 4–5 meter videre. Han rekker ikke å tenke på å lage hulrom rundt nese og munn eller gjøre andre grep, før det stopper opp.

I de neste sekundene kjenner han at det kommer snø over han. Det pakker seg i høyden.

Han ligger fast. Ansiktet er presset ned i snøen. Armene vendt forover.

Han drar inn pusten, kjenner ingen panikk.

Han kjenner seg tørr og varm, og tenker at dette vil komme til å gå godt. Han hører etter lyder over snøen. Tenker at de jo kommer like bak han og at han snart vil være gravd opp.

Så faller han ut av bevissthet.

Det han ikke vet, er at turfølget ikke har sett hvor han ble tatt av skredet. Det ligger en liten knaus som har skjermet for sikten til de som kommer bak.

De vet ikke hvor i snømassene Trond er. De ser bare skredtunga. Seks ganger 25 meter.

Skredalarmen går

Kona Ragna og det øvrige følget, som kommer rett bak, begynner å lete i snøen. De graver først med trugene, før de får hentet spader på hytta.

Nødetatene blir varslet gjennom 113-appen. En i turfølget går opp på en topp for å få bedre dekning, slik at de er sikre på at hjelpen er på vei.

Den første meldingen om dramaet som er i ferd med å utspille seg når offentligheten kl. 12.28.

Laster Twitter-innhold

Nå er tiden knapp.

For å kunne overleve et skred bør du graves ut innen 10 til 15 minutter. Selv da er 10 til 25 prosent døde. Etter det første kvarteret synker overlevelseskurven dramatisk. De fleste dør av kvelning. Hvor Hvor lenge du kan overleve inne i snømassene avhenger av flere faktorer. Tørr og lett snø inneholder mer oksygen enn våt snø.

Som erfarne fjellgåere, er dette noe turgruppa vet.

Mens noen ser på klokka, opplever andre ikke tiden som går.

En av dem er Ragna. Hun fortsetter å grave, uten følelse av tid.

Men minuttene går. Det første kritiske kvartet er passert med god margin. En halvtime også.

Det nærmer seg en time.

Litt etter klokken 13.00 kommer en ny melding ut til offentligheten om at redningshelikopteret har ankommet og det søkes i området.

Luftambulansen fra Harstad er først på skadestedet, og bidrar til å organisere søket.

For turgruppa, som nå er slitne, blir det redningen.

Ragna opplever dem som effektive, faglig dyktige, full av pågangsmot og omsorg.

Utstyret de har med seg er langt mer effektiv.

Nesten én og en halvtime er gått.

Idet redningshelikopteret fra Bodø ankommer med to hundeekvipasjer, finner de Trond.

Kona hører legen si at det er utrolig at han puster etter så lang tid uten oksygen. Hun tenker «selvfølgelig puster han».

Noe annet har vært umulig for henne å forstå.

Men selv om han puster, er faren langt fra over. Han har på dette tidspunktet en kroppstemperatur på 26 grader.

Hvilke skader han kan ha fått av oksygenmangel og kulde, er det Ragna tenker mest på når de pakker inn mannen hennes og heiser han opp i helikopteret.

Laster Twitter-innhold
Redningaksjon etter snøskred ved Trollfjordhytta i Lofoten.

Luftambulansen berger Trond Løkke fra snøskredet ved Trollfjordhytta.

Foto: Luftambulansetjenesten

Sms-en

Om bord i Sea-Kingen våkner Trond. Han er svært kald og kjenner at han ligger og skjelver. Han registrerer en mann i politivest og forstår at han er i et helikopter. Uten at han selv husker det, skal han ha spurt politimannen om noen andre ble tatt.

De lander i Tromsø og han fraktes til akuttmottaket på Universitetssykehuset i Tromsø. Han opplever at han blir tatt godt imot og får god omsorg.

I mellomtiden sitter turfølget og hundeekvipasjen igjen på hytta. På grunn av skredfaren må de bli værende i ett ekstra døgn.

Det er når hun får tekstmelding fra sykehuset om at hun kan ringe mannen sin, at han gjerne vil snakke med henne, at den største lykkefølelsen kommer.

Hun forstår at Trond er den samme som han har vært hele tiden.

Trond Løkke i Vesterålen Turlag ble levende begravd i snøskredet ved Trollfjordhytta i Hadsel. Her med kona kona Ragna Renna.

Trond Løkke og kona Ragna Renna er opptatt av at de vil lære av opplevelsen.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

Fikk telefon fra Dronningen

Hjemme på Sortland har paret hatt mange samtaler om helga som tok en så brå vending.

Det har bare gått 11 dager, men Trond er i fysisk god form. Samtidig sitter opplevelsen i.

– Det er emosjonelt å tenke på hvor nær man var. Jeg er spent på om det gjør noe med trygghetsfølelsen når jeg er på tur. Jeg håper ikke det, sier han til NRK.

Trond Løkke i Vesterålen Turlag ble levende begravd i snøskredet ved Trollfjordhytta i Hadsel

Det har gått 11 dager, siden skredet. Trond Løkke er i god fysisk form.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

Han har vært tilbake på skadestedet med Norges vassdrags- og energidirektorat. Han merket at han var mer vár på lyder, men går fortsatt på tur.

Han og kona er opptatt av at de vil lære av opplevelsen. Ved å fortelle om den, håper de andre kan dra lærdom i lignende situasjoner.

Og sammen med DNT har Vesterålen Turlag allerede begynt på et arbeid med en rapport fra ulykken.

Samtidig skryter de av både sykehuset og redningstjenesten.

Dronning Sonja på Møysalen i 2003 sammen med Trond Løkke i Vesterålen Turlag

Trond Løkke har vært guide og turkamerat for Dronning Sonja på utallige turer i fjellene i Vesterålen. Her et bilde fra Møysalen så langt tilbake som 2003.

Foto: Terje Aamodt

– De kom i grevens tid. Vi hadde hatt et kjempeproblem hvis vi hadde gravd fram Trond og skulle tatt hånd om han, så nedkjølt som han var, sier hun.

Mange har vært opptatt av å vise omsorg i etterkant av skredulykken. Også den rojale turkameraten som media har omtalt.

– Jeg fikk en veldig hyggelig telefon fra Dronningen mandag morgen. Hun ønsket meg god bedring og at jeg måtte høre på legen. Det var veldig fint.

Trond Løkke i Vesterålen Turlag ble levende begravd i snøskredet ved Trollfjordhytta i Hadsel. Her med kona kona Ragna Renna.

Hjemme i stua på Sortland har Trond Løkke og kona Ragna Renna paret hatt mange samtaler om skredulykken. – Opplevelsen sitter i, sier han.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK