NRK Meny
Normal

Trodde han hadde skutt skogens mest «forhatte» dyr

Men den middels stor ballen, som lå død i lyngen 900 meter over havet var slettes ingen mårhund.

Terje Andre Håkonsen

SJELDEN GJEST I HØYFJELLET: Terje Andre Håkonsen fikk en jaktopplevelse utenom det vanlige sist helg.

Foto: Privat

Susenfjellet

SUSENFJELLET: I denne høyden, der vierkjerr og lyng utgjør det meste av vegetasjon, er det lirypa vanligvis befinner seg.

Foto: Privat

Terje Andre Håkonsen fra Mo i Rana var forrige helg på jakt i Susenfjellet i nordlandskommunen Hattfjelldal, og fikk en opplevelse som sjelden inntreffer på disse breddegrader.

Godt i gang med jakta, og med to ryper i sekken, fortsetter ferden inn i fjellet i Susendalen.

Irsksetteren «Romas» sanser funker som de skal. Hunden går opp i terrenget og fatter interesse for det som setter seg i neseborene.

Hunden blir engstelig

– Men så ble hun plutselig tydelig redd for det som er foran henne, og hun rømmer tilbake til meg, forteller Håkonsen.

Men ennå har ikke han sett hva det er «Roma» har luktet og sett.

Med ladd hagle beveger han seg i posisjon til å få øye på dyret som beveger seg et par titall meter lenger fram.

– Jeg blir svært overrasket, men blir ganske fort sikker på at det er den fryktede mårhunden jeg sier, forteller jegeren til NRK.no.

Mårhunden er et av de få dyrene i Norge som ikke er fredet i yngletiden på vårvinteren, og kan jaktes på hele året gjennom. Den er et av de mest fryktede dyrene som har en reell mulighet til å etablere seg i norsk fauna.

Terje Andre Håkonsen på jakt i Susenfjellet

PÅ RYPEJAKT: Terje Andre Håkonsen på jakt i Susenfjellet.

Foto: Privat

Håkonsen hever geværet for å gjøre andre ville skapninger i Hattfjelldalen/Susendalen-området en vennetjeneste med å fjerne dette forhatte dyret fra fjellskogen.

– Jeg brenner av det ene løpet på hagla, og er sikker på at jeg har gjort en god gjerning. Men dyret vil liksom ikke gi opp, og snur seg tydelig irritert for å angripe.

Forskrekket

Den antatte mårhunden setter seg til motverge som om den vet at «angrep er beste forsvar».

– Den beveget seg raskt mot meg og jeg hevet børsa og fyrte av det andre løpet i hagla. Da ble det stille, sier Håkonsen.

Nå kan han ta «mårhunden» i nærmere øyesyn. Som en middels stor ball ligger den sammenkrøpet i lyngen, urørlig og død.

– Flere mårhunder er skutt i Hattfjelldalen de siste årene, og derfor antok jo jeg naturlig nok at ikke alle mårhunder i området har bøtt med livet, sier han.

Derfor blir overraskelsen enda større når han får tatt dyret nærmere i øyesyn og ser til sin store forskrekkelse at det er en grevling.

– Jeg har aldri hørt om at det er skutt grevling i disse traktene tidligere.

Håkonsens fantasi og kunnskap om norsk fauna er over gjennomsnittlig gjennom et over 40 år langt liv som friluftsmenneske. Derfor eliminerte fantasien det som virkeligheten etter hvert konkluderte med.

Lov å jakte grevling

Skjøt grevling i Susenfjellet

INGEN MÅRHUND: Da jegeren kom fram til byttet, kunne han raskt konstatere at det ikke var en mårhund, men en grevling han hadde skutt.

Foto: Privat

Men som den vante jeger og friluftsmann han er vet han selvsagt at grevlingen slettes ikke er noe framelsket innslag i denne delen av Norge den heller. Grevlingen kan jaktes på i hele landet fra 21. august til 31. januar.

Ifølge jaktstatistikken fra Statistisk sentralbyrå blir det felt drøyt 2.000 grevlinger i året.

– Grevlingen er i likhet med mårhunden også et mårdyr som forsyner seg kraftig av det som kryper og går i alle naturtyper. Den er på en måte altetende og en trussel mot fugler og andre arter som er utsatt for rovdyr, sier Håkonsen.

Sjelden gjest i nord

Grevling er ikke vanlig i Nord-Norge. Det nordligste kjente hiet er funnet i Mo i Rana, ifølge Wikipedia.

– Grevling er ikke et vanlig syn på Helgeland. Den har vært observert på ulike steder siden 1980-tallet, men har aldri utviklet seg til å bli en stor bestand. I fjor ble det skutt to grevlinger i Saltdal og et par eksemplarer er innlevert fra Hemnes det siste året, sier zoolog og konservator Per Ole Syvertsen ved Helgeland Museum.

Høyt til fjells er den enda sjeldnere.

– Det er svært spesielt at grevling er observert og skutt så høyt til fjells som 900 meter. Det kan tyde på at det er dyr som er på vandring. Grevlingen er avhengig av gode klimatiske forhold for å etablere seg. Det vil si at dersom vi får milde snøfattige vintre og lange sommersesonger i denne delen av landet, vil den kunne bli flere i antall, sier Syvertsen.

– Trivelig fyr

Selv om grevlingen kanskje ikke er noen favoritt i norsk fauna, er den en trivelig fyr, ifølge Syvertsen.

– Den er nærsynt og kommer gjerne nært for å sjekke hva eller hvem du er. Den er på ingen måte farlig. Lenger sør i landet har den pinnsvin som en av sine yndlingsretter. Den er det eneste dyret vi har i Norge som klarer å takle problemet med mange pigger på pinnsvinet, sier zoologen.

Irsk setteren Roma på grevlingjakt på Susenfjellet

GOD KONDIS: Den irske setteren Roma trives godt i Susenfjellet.

Foto: Privat

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.