Barnevernet: – Familien hadde ingen grunn til å rømme landet

For ett år siden forlot norske Runar Muhammed Jordahl, kjæresten Alice fra Romania og deres nyfødte datter Bodø og Norge. Ønsket om et liv i skogen, uten innblanding fra storsamfunnet førte til at barnevernet i kommunen ble koblet inn.

Denne helga fortalte NRK at frykten for barnevernet førte til at familien bestemte seg for å rømme landet. Da de reiste var barnevernet allerede i gang med arbeidet.

– Vi var i gang med en undersøkelse. Det er vi pålagt når vi får inn bekymringsmeldinger, sier leder for barnevernstjenesten i Bodø, Tone Hilde Birkelund.

• Les også: – Barn som forsvinner er vår store knipe
• Les også: – Uaktuelt å komme tilbake til Norge

– Levde på en spesiell måte

Familien bodde i ei hytte i skogen som Jordahl hadde bygd sjøl. Her fødte Alice dattera i desember 2012, uten hjelp eller tilsyn fra helsevesenet.

Da de seinere kontakta offentlige myndigheter for å få registrert babyen, ble det sendt ei bekymringsmelding til barnevernet.

– Meldinga dreide seg om et barn som ikke var registrert og som var født ute, fortalte Alice til NRK. Jeg forklarte at det selvsagt ikke var tilfelle.

Barnevernet mottok bekymringsmeldinger både fra private og offentlige instanser. Foreldrene ville helst fortsette å bo i skogen, men frykta at livsstilen deres ikke ville bli akseptert og at dattera ville bli tatt fra dem.

– Så langt som vi kom i undersøkelsen vår, var det ingenting som viste at det var noe i vegen med foreldrenes evne til å gi omsorg. De ga henne varme, omsorg, mat og kjærlighet selv om de levde på en spesiell måte, sier Birkelund.

Uten telefon og adresse

Barnevernet i Bodø brukte lengre tid enn normalt på å undersøke forholdene i familien. De kunne ikke sende brev fordi hytta i skogen ikke hadde noen adresse. Foreldrene hadde heller ikke telefon.

Tidvis var familien å treffe på e-post, men ifølge barnevernet er det mange opplysninger de ikke har lov til å sende elektronisk.

– På tross av de praktiske utfordringene med å komme i kontakt og finne møtepunkter, hadde familien ingenting å frykte, sier Birkelund. Det er ikke slik at barnevernet tar ungene fra folk fordi at de er spesielle.

Hun mener likevel saken hadde stilt seg annerledes dersom dattera var seks år og skulle begynne på skolen.

– Da måtte vi vurdert saken på en annen måte. Nå var det snakk om en liten baby som stort sett sover og spiser.

(Artikkelen fortsetter under innslaget)

Vender ikke tilbake til Norge

Familien er nå på reise, men ifølge Runar Muhammed Jordahl har de ingen planer om å vende tilbake til Norge.

– Det er helt uaktuelt. Lovene der harmonerer overhodet ikke med vårt levesett.

Leder for barnevernstjenesten i Bodø, Tone Hilde Birkelund, mener de gjorde det de kunne og er pålagt å foreta seg i slike saker. Samtidig sier hun at kontakten mellom barnevernet og familien kunne vært bedre.

– Hadde vi snakka mer i lag med agendaen om å forstå hverandre, så hadde det kanskje vært annerledes, sier Birkelund.

Hun mener folk vet for liten om hva barnevernstjenesten er og at det er nødvendig å øke forståelsen.

– Barnevernstjenesten er en hjelpeinstans. Det er synd at det ikke er tillit til oss der ute.

• Les også: Den ubehagelige virkeligheten