Tredobling i eiendomsskatten: – Som dop for kommunene

Eiendomsskatt har blitt en inntjeningsmetode som stadig flere kommuner benytter seg av.

I 2006 bladde norske boligeiere opp 2 milliarder kroner i eiendomsskatt for bolig og fritidshus, mens i fjor var tilsvarende beløp i fjor 6 milliarder kroner.

Økningen kommer både i form av at flere kommuner har innført eiendomsskatt og at takstene har økt. De neste årene er det også ventet at takstene kan øke ytterligere, når flere kommuner får muligheten til å innhente en ny takst.

Nå vil Fremskrittspartiet ha Stortinget med på å begrense kommunens mulighet til å kreve inn eiendomsskatt.

– Vi må gjøre det vi kan for å stoppe denne utviklingen. Det er virkelig skremmende, mener Helge-André Njåstad, leder i Kommunal- og forvaltningskomiteen for Fremskrittspartiet.

Denne uka var han på besøk i Bodø, der debatten har rast etter at kommunen retakserte boligene, noe som førte til at enkelte fikk kraftige økninger i eiendomsskatten.

Vil ha makstak

NRK har blant annet skrevet om småbarnsmoren Marianne Ilstad på Mjelle utenfor Bodø, som må ta datteren delvis ut av barnehagen for å få råd til å betale eiendomskatten på 21.000 kroner.

Njåstad sier han vil bruke Bodø som et «skrekkeksempel» for å få Stortinget med på en lovendring.

– Kommunene må finansiere driften på andre måter enn gjennom eiendomsskatt. En slik ekstraskatt blir som dop for kommunene. Enn så lenge har vi ikke flertall i Stortinget for å fjerne eiendomsskatten helt, derfor vil vi fremme et forslag om at det settes et makstak på hvor mye en enkelt husstand kan skattelegges. Maksgrensa bør være på 20.000 kroner.

Nødvendig

Ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, sier hun forstår at enkelte innbyggere kan være frustrert over eiendomsskatten, men at de lenge har vært åpen om behovet for en økning.

– Eiendomsskatten er en viktig inntektskilde for kommunene, ettersom vi ikke får nok penger fra staten til å kunne gi gode nok tilbud til innbyggerne. Det er ingen sammenheng mellom de oppgavene vi må løse og de midlene vi får overført.

Hun sier kommunen likevel er lydhør ovenfor kritikken og at de er blitt enige om å øke bunnfradraget til 500.000 kroner, noe som vil innebære lavere eiendomskatt for innbyggere. Kommunen er også inne i en prosess der klagene fra innbyggerne behandles.

Glad for å bli hørt

Det er i dag et klart flertall av norske kommuner som har innført eiendomsskatt. Mens det for ti år siden var 283 kommuner som skattela innbyggerne sine på denne måten, viser en fersk opptelling fra SSB at det pr nå er 367 kommuner som har gjort det samme.

Kommunenes innkrevingsmuligheter begrenses i dag av at den skal være minst 2 promille og ikke mer enn 7 promille av taksten.

Men med økte boligpriser og ny taksering, er det mange som har fått en sjokkartet opplevelse i posten. Småbarnsmoren Ilstad i Bodø, sier hun håper at skatten senkes.

– Noen må jo se galskapen i dette.