Gaupeungen «Gaupus» har vekket mye engasjement på sosiale medier de siste dagene.
Han ble først observert hos en familie i Misvær i forrige uke. I helga ble «Gaupus» sett igjen. Denne gang i Skjerstad, 7-8 kilometer unna.
Men hvor er moren? Gaupeunger er vanligvis helt avhengige av moren fram til de er ti måneder gamle, men så langt er ungen bare observert alene.
Uten mor kan «Gaupus» gå en ublid fremtid i møte. Avlivning har derfor vært nevnt som én mulighet, fremfor å la ungen sulte i hjel.
På Facebook har imidlertid flere tatt til orde for at ungen bør omplasseres til dyrepark. Noen har sågar sagt at de vil adoptere ham. Eller i det minste sette ut mat.
NRK har tatt tak i noen av kommentarene, og bedt eksperter vurdere tre spørsmål:
1. Kan «Gaupus» plasseres i dyrepark?
Flere lurer på hvorvidt dyrehage kan være en god idé.
Daglig leder Sarah Wyss ved Namsskogan Familiepark skjønner godt forslaget. Men sier at det ikke er så enkelt.
– I utgangspunktet er det ikke lov å ta inn ville dyr i fangenskap. Det er en veldig tøff psykisk påkjenning for dem.
Noen få ganger kan man søke Miljødirektoratet om unntak. Som tilfelle var med den foreldreløse oteren Svenn i Verdal. Men dette var mer et resultat av tilfeldigheter enn noe annet.
Wyss understreker at man ikke er tjent med å gjøre det til en vane å ta inn ville dyr.
– Dyreparker verden over har gjort en viktig jobb med å slutte og ta inn ville dyr. De vil kanskje overleve i fangenskap, men får et psykisk stort trauma. Det er noe annet for dyr som er født i fangenskap, og som ikke har opplevd noe annet.
Det er ikke artig å si nei, men vi kan ikke la oss styre av følelser, sier hun.
– Som dyrepark har vi en klar plan for hvilke dyr vi skal ha.
Miljødirektoratet tilføyer:
– Det er opp gjennom årene gjort noen få unntak med tanke på hold av vilt i dyreparker, i de fleste tilfellene er det morløse dyreunger eller vilt fra ulovlig hold. Vi vil presisere at dette kun er unntak i spesielle tilfeller og at praksisen på dette området er restriktiv, sier seniorrådgiver Anders Braa hos viltseksjonen.
2. Bør man sette ut mat?
Bør man hjelpe gaupeungen med å overleve, ved å gi den mat?
Wyss mener nei - det bør man ikke. Det vil ikke hjelpe ungen på sikt.
I det lange løp skaper man seg nemlig et problem:
En gaupe er i utganspunktet sky. Fôrer man den og gjør den tam, vil den gå inn i boligfelt. Det kan være farlig når gaupa har blitt stor og sterk.
– Budskapet vårt er å ikke ta vare på ville dyr. Ikke fôr dem, ikke gjør dem tamme, sier Wyss.
Naturen er altså tøff innimellom, men noen ganger må man la den gå sin gang.
3. Kan «Gaupus» klare seg på egen hånd?
Men kan det hele ende godt, uten menneskelig innblanding og uten at mor dukker opp?
Professor Henrik Andren ved Sveriges landbruksuniversitet gir et ørlite håp:
– Vi hadde ett dokumentert tilfelle på 90-tallet, der en unge ble levnet av moren i desember. Den klarte seg.
Denne var imidlertid to måneder eldre enn «Gaupus». Ungene har i utgangspunktet høy dødelighet, selv med mor tilstede. Sjansene er små.
Men en liten sannsynlighet er det altså.
– Det avhenger av situasjonen. Finnes det mye smågnagere, vil det hjelpe. Eller hvis den kan snylte på kadavre. Den kan lykkes, om forholdene er gunstige.
Seniorrådgiver Anders Braa ved viltseksjonen hos Miljødirektoratet sier dødeligheten for unger vil variere med alder og ytre betingelser.
– Mange gaupeunger vil greie seg bra selv om de mister mora i god tid før mars/april.
Hvor er han nå?
I kommentarfelt på Facebook lurer mange på hvordan det går med gaupa nå.
Vegar Pedersen i SNO forteller at det ikke er gjort nye observasjoner av siden søndag.
– Den har enten søkt seg til nye steder, og berget seg. Eller så er den kanskje hentet av moren. Eller så har den bukket under.
Det er ikke noe sporsnø å søke i, så noe leting vil være vanskelig.
– Den gikk åtte kilometer i luftlinje sist. Hvor skal man lete?, spør Pedersen retorisk.
Han synes det er bra folk engasjerer seg.
– Vi har hatt god kontakt med lokalbefolkninga. Dukker det opp noe nytt, tror jeg vi får vite det, sier Pedersen.