Trafikk gir enorme mengder mikroplast – lavere hastighet kan være løsningen

Forurensning fra mikroplast er et alvorlig problem.

Ifølge Naturvernforbundet står bildekk for en fjerdedel av Norges utslipp.

Så langt har hovedtiltaket vært; kjør mindre bil.

Fortsatt vil det være best, men det er lite trolig at nordmenn slutter å kjøre bil med det første.

Hva annet kan vi gjøre?

– Reduksjon av fartsgrenser kan være et verktøy for å hindre spredning av mikroplast, sier forsker Elisabeth Støhle Rødland ved Norsk institutt for vannforskning.

Hennes forskning er et samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning, Statens vegvesen og NMBU, og hun har undersøkt hvor mye partikkelutslipp fra vei og trafikk.

Resultatene peker på at hastighet er den viktigste faktoren for å begrense utslippene av mikroplast.

Mye mikroplast i snø

Rødland understreker at det ikke bare er bildekk som må ta skylden for mikroplast.

De tre store kildene fra vei er:

1. Bildekk
2. Asfalt
3. Veimerkinger

Spredningen kan gi konsekvenser i havet, jordsmonn, elver, ferskvann, sjø og luften.

Rødland har utarbeidet en analytisk metode for å måle mengder av mikroplastpartikler for vei og trafikk. Den gir bedre resultater enn andre metoder, og inkluderer mikroplast fra asfalt – noe som ikke har vært gjort tidligere.

Resultatene viser at snø ved vei inneholder mye mikroplast.

– Det var overraskende at det var så høy konsentrasjon av mikroplast i snøen. Tidligere har vi regnet tunneler som samlingssteder, men snøen hadde i disse resultatene høyere mengde mikroplast.

Senk fartsgrensen?

Norsk trafikk er skyld i mye mikroplast, men det er altså håp. Lavere fartsgrenser kan være et effektivt tiltak.

Men Rødland presiserer at det er et komplekst bilde.

– Fart er den faktoren som hadde mest å si i vårt studie om veinær snø, men det er et veldig komplekst bilde. Bremsing og akselerering har en påvirkning, som igjen påvirkes av hastigheten, forklarer hun og legger til:

– Men forutsatt at vi skal ha like mye trafikk som nå så kan lavere fart redusere utslippet, mye fordi det påvirker kjøremønsteret samlet sett.

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, sier det er flere gode grunner til for å eventuelt senke fartsgrensene på norske veier.

– Mange tror vi er nødt til å stadig kjøre fortere. Men det vi vet er at det er billigere, sikrere, gir mindre energiforbruk og mindre mikroplast når vi kjører saktere.

– De gevinstene må bli med i regnestykket.

Elbiler har hovedsakelig vært tiltaket for å gjøre ferdsel med bil mer miljøvennlig.

Men elbiler løser ikke problemet med mikroplast fra bildekk og vei, sier Gulowsen.

– Derfor er det bare mindre bilkjøring og bilkjøring med lavere fart som er de effektive virkemidlene.

Kan bruke metodene videre

Statens vegvesen er også klar over at bildekk er en stor kilde til mikroplast i naturen.

– Partiklene fra trafikken kan være en forurensningskilde til både, luft, jord og vann, sier Lene Sørlie Heier og Lene Jacobsen fra Statens vegvesen.

At Rødland har utviklet en ny og bedre metode for å måle mengden av mikroplasten er noe Statens vegvesen kan dra nytte av i videre arbeid.

– Det har hittil ikke vært mulig å inkludere beregning av mikroplast fra asfalt, men det kan vi nå med den forbedrede beregningsmetoden utviklet av Rødland og hennes samarbeidspartnere fra både Statens vegvesen, NIVA, NMBU og University of Queensland, sier Heier og Jacobsen.

De legger til:

– Beregningsmetodene hun har videreutviklet kan vi ta i bruk umiddelbart.