Nord-Norge har 7 av de 10 kommunene i landet med lavest lønnsinntekt

Ytterst i havgapet ligger den idylliske øykommunen Træna.

Selv om det naturskjønne landskapet kan vekke flyttelysten til de fleste – er den gjennomsnittlige lønnsinntekten noe som kan få en til å tenke om igjen.

Træna er nemlig den kommunen i Norge hvor folk tjener minst.

En gjennomsnittlig innbygger tjener 38.270 kroner i måneden.

Til sammenligning har Bærum kommune den høyeste lønna med 55.160 kroner i måneden i snitt.

Det viser tall fra rådgiverselskapet WSP Norge.

– Vi er sårbare. Hvis fiskeriene skulle ramle ut så vil vi ha et problem som kommune, sier ordfører i Træna kommune, Jan Helge Andersen (Ap).

Jobber i kortere perioder

Mange reiser til Træna for å jobbe i kortere perioder. Og da gjerne innenfor fiskerinæringen.

– Vi har en god del sesongarbeidere som ikke jobber hele året. Dermed blir nok gjennomsnittslønna lav.

Flesteparten av innbyggerne jobber nemlig med fisk. Kommunen og servicenæringen står for de resterende arbeidsplassene.

Andersen sier de arbeider for å få opp antall arbeidsplasser. Blant annet gjennom oppdrett på land.

I dag ser ikke ordføreren på den lave lønna som et problem, men skulle det vedvare er han mer bekymret:

– Om gjennomsnittslønna er lav vil også skatteinntektene til kommunen bli lav. Det gjør noe med tjenestetilbudet i kommunen.

7 av 10 kommuner med lavest lønnsinntekt

Træna er ikke alene nederst på lista.

Sju av de ti kommunene med lavest lønnsinntekt ligger i Nord-Norge.

Administrerende direktør i Kunnskapsparken Bodø, Erlend Bullvåg, sier det er vanskelig å sammenligne kommuner – spesielt ut ifra lønnsinntekter.

– Hvis kommunen har en økonomi som er basert på naturbruk og utvinning av naturressurser kan de være veldig godt sysselsatt uten at lønnsomheten er så høy.

Kommuner som Træna har nemlig, ifølge Bullvåg, enorm verdiskapning i samfunnet – men ofte kun i kortere perioder.

Det samme gjelder andre kommuner som i stor grad baserer seg på næringer som fiske og reiseliv.

– I sesongen tjener de veldig godt, men på årsbasis fremstår inntekta som lav.

Han sier innbyggerne likevel kan ha meningsfulle jobber og leve godt - så lenge levekostnadene er på likt nivå som livsstilen.

– Den store utfordringen for å få «robuste» samfunn er å skape en kjernearbeidsstokk som har engasjert gjennom hele året.

– Blant de laveste i alle kategoriene

Rådgiverselskapet WSP Norge har også vurdert hvor robust landets kommuner er.

Åtte av de ti kommunene rapporten anser som minst robust ligger i Nord-Norge – og helt på bunn finner vi Værøy kommune.

– Værøy har en liten, synkende og aldrende befolkning. Lønnsinntekten er lav, næringslivet er ensidig og utdanningsnivået er lavt, sier strategisk rådgiver i WSP Samfunnsutvikling, Audun Løkse.

Likevel vil et så lavt folketall også medføre en rekke utfordringer for kommunen, forklarer han.

Han mener at det tegnes et bilde av kommunen som vil få en del utfordringer i de kommende årene.

– Spesielt vil et velfungerende, samensatt næringsliv og en sunn aldersfordeling i befolkningen være viktig med tanke på fremtiden.

Mener Værøy skaper mer verdier enn andre kommuner

– Værøy er et oppegående samfunn og bidrar med betydelige verdier til storsamfunnet, sier ordfører Susan Berg Kristiansen (H) som ikke kjenner seg igjen i at Værøy er minst «robust» i Norge.

Løkse fra WSP peker spesielt på Værøys lave lønnsinntekter, ensidige næringsliv og lave utdanningsnivå.

For ordførerens del er ikke dette nødvendigvis faktorer som gjør kommunen mindre robust:

– Når jeg ser på aktiviteten på øya i dag så stemmer ikke den beskrivelsen med mitt bilde av hva som skjer.

På Værøy har 22 prosent av befolkningen høyere utdanning, mot 79 prosent i Bærum, som er den kommunen med høyest andel.

Det kan lett forklares med at næringslivet på Værøy i stor grad har behov for yrkesfaglig- og realkompetanse, ifølge Kristiansen.

– At vi ikke har så mange papirflyttere med høy utdanning på Værøy gjør at vi skaper verdier og bidrar langt mer til fellesskapet per innbygger enn de fleste andre kommuner.

Samfunnets evne til å hjelpe

Erlend Bullvåg problematiserer i hvilken grad rapporter kan måle hvor robust en kommune er. Han mener norske samfunn er langt mer robuste enn slike rapporter kan si.

– Litster glemmer samfunnets evne til å hjelpe hverandre, sier han.

For selv om Værøy kommer dårlig ut i rapporten, har kommunen to sterke naboer i Lofoten og salten. Dermed er de ikke alene, i tillegg til å ha et statlig system som kan bistå.

Kommuner som Træna og Værøy utfordrer tanken om kommunelikhet, ifølge Bullvåg.

– Hvis alle skulle hatt de samme kravene til livene sine og hatt de samme preferansene, så ville disse samfunnene dødd ut ganske raskt.

Uten betydning og evne til å tilpasse seg, ville kommunene vært utryddet for lenge siden, mener han.