Totalfredet i Norge og EU: Kan bli vanligere på norske matfat

– Det er veldig beklagelig at man vil fiske mer av en utrydningstruet haiart. Fiskarlaget mener bestanden mest sannsynlig er på vei opp, men kunnskapen og den internasjonale rødlista viser at bestanden i hele Europa er truet og på vei ned, sier Fiskeri- og havmiljørådgiver Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond.

Det var Fiskeribladet som først omtalte saken. Norges Fiskarlag mener det blir mer håbrann i havet, og ber derfor Fiskeridepartementet om lov til å fiske etter haiarten. Ifølge Havforskningsinstituttet skal levedyktig håbrann tatt som bifangst eller under fritidsfiske slippes fri.

– Håbrann vandrer over store avstander. Den er kategorisert som kritisk truet i sin helhet i europeiske farvann, og som sårbar i norske farvann. Man kan ha fått mer håbrann som bifangst nå i norske farvann enn tidligere, men den er fortsatt på historisk lavt nivå.

• Les også: Fredet hai havner på svenske fat

– Ingenting tyder på at bestanden er i bedring

Haien kan bli tre meter lang og rundt 200 kilo tung. Håbrannen er den vanligste makrellhaien i norske farvann, men etter 1970 har den ikke blitt fangstet mye på.

Det er i et innspill til Fiskeridirektoratet at Norges Fiskarlag viser til at bestanden fremstår som økende, og at man bør vurdere å tillate en innblanding av håbrann ved fiske etter andre arter.

– Hvis bestanden skulle vise tegn til bedring, er ikke det ikke noe automatikk i at man skal fiske mer. Det er ikke sånn at vi skal holde håbrannbestanden på kunstig lavt kritisk nivå, sier Myhre.

– En omvendt bumerang

Håbrann regnes som en delikatesse. Ifølge Havforskningsinstituttet er det lite tradisjon for å spise håbrann i Norge, og på fangstens storhetstid ble norsk håbrann i stor grad eksportert til Mellom-Europa.

– Vi vil naturligvis ta vare på alle artene i havet. Men når vi ser at det er en ressurs som ikke utnyttes, må vi ta mulighetene havet gir, sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Utfordringen, mener Ingebrigtsen, ligger i at statistikken som danner grunnlaget for bestandsmålinger er antall fisk som tas opp.

– Det blir en omvendt bumerang. Jo lavere statistikk dess lavere fangsttall og strengere regulering av artene.

• Les også: Haisommer i nord: – Noe gigantisk kom svømmende
• Les også: Traff denne haien på stranda: – Fikk litt sjokk

Uenig om biologisk grunnlag

Håbrannfisket var så stort før, at fiskerne hadde sitt eget salgslag i Norge. Ifølge Ingebrigtsen etterspør markedet fisken.

Fiskarlaget ønsker en regulering, og lederen sier mengden bifangst viser at dette ikke er en utrydningstruet art. Ingebrigtsen mener det handler om uenighet om det biologiske grunnlaget.

– Reguleringen gjør at fiskerne ikke får fiske den. Det bidrar til at vi går glipp av viktig verdiskaping langs kysten. Norges Fiskarlag og fiskerne ville aldri foreslått fiske på en fisk som det ikke er biologisk grunnlag for.

Men, Fredrik Myhre mener Fiskarlaget skaper et marked for fisken.

– Dette er et forsøk på å skape legitimitet for å fiske så sterkt utrydningstruede arter. WWF forventer at norske fiskerimyndigheter fortsetter å ta vare på håbrannen i tråd med internasjonale forpliktelser, avslutter Myhre.