NRK Meny
Normal

Torskens verste fiender

Den norske torsken sliter. Europa flommer over av billig oppdrettsfisk. Her er den norske torskens verste fiender.

Fersk torsk

STAKKARS TORSKEN: Eksporten av norsk torsk har nesten stoppet helt. Markedet ute i verden vil heller kjøpe billigere fisk fra andre land.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Du har kanskje hørt om dem? Pangasius, tilapia og pollock. Og bakom lurer sea bream og havåbor, alle relativt nye fiskeslag, som fyller opp europeiske frysedisker og middagsbord.

Torsken for dyr

Det er mange årsaker til at nye og billige fiskeslag fra Østen eter seg inn på markedet. Fiskestammene i Nordsjøen og Middelhavet er svært hardt beskattet, samtidig som villfanget norsk torsk er blitt for dyr og eksklusiv for forbrukerne i Europa. Da finanskrisa slo inn begynte markedet for alvor å se seg om etter andre billigere fiskeslag.

- Vi merker det spesielt nå, men jeg tror vi må godta at disse fiskeslagene er kommet for å bli, sier Lars Liabø i Kontali Analyse i Kristiansund.

Men hvem er disse fiskene som stjeler markedsandeler fra vår trauste og skjeggete nasjonale stolthet. Islandsk og russisk billigtorsk vifter forførende med sporen på verdensmarkedet. Og så er det hvitfiskartene tilapia, Alaska Pollock og vietnamesisk pangasius.

Pollock fra Alaska:

Pollock fra Alaska

Alaska pollock tilhører torskefamilien og er det nordlige Stillehavets 'torsk'.

Foto: WWF

Du vet det kanskje ikke, men sannsynligheten for at du har spist f. eks pollock er stor. Den brukes flittig i fiskegratenger og fiskepinner fra Findus og andre frossenfiskprodusenter. Og skinnende, hvite pangasius-fileter er også å finne i frysedisken side om side med mer velkjente fiskeslag som torsk og sei.

- Pollocken kom for fullt allerede på 80-tallet da fiskere som Kjell Inge Røkke var med på å industrialisere fisket rundt Alaska. Fisken var billig og utkonkurrerte raskt seien, forteller Lars Liabø.

Fram til 1980-tallet eksporterte Norge store mengder sei til Europa og spesielt Tyskland.

- Etter at pollocken oversvømte markedet klarte aldri seieksporten å nå gamle høyder igjen. Et liknende eksempel er sørasiatiske kongereker eller tigerreker som kom for fullt rundt årtusenskiftet og gjorde et solid innhogg i den norske frossenreke-markedet, forteller Liabø.

Miljøorganisasjonen WWF har på sine nettsider laget en sjømatguide hvor de ulike fiskeslagene er delt inn i tre kategorier: Grønn fisk (spis med samvittighet), gul fisk (still spørsmål om hvor den er fisket, om den er lovlig fanget. Får du ikke svar - ikke kjøp) og rød fisk (styr unna).

Pollock er merket grønn, og kan spises med god samvittighet.

Pangasius fra Vietnam:

Pangasius - oppdrettsmalle

Pangasius er en ferskvannsfisk som blir oppdrettet i Sydøstasia, blant annet i Kina, Vietnam og Japan.

Foto: WWF

Du har sikkert sett den i frysedisken hvor den selges som fileter.

- Billig vietnamesisk pangasius, eller catfish som den kalles i USA og Kina, har gjort store innhogg i salgsstatistikken for sjømat i Europa. Også i Norge omsettes en god del frossen pangasius-filet, sier Liabø.

- Hvordan smaker den?

- Den har lite smak og inneholder en del vann. Derfor blir den litt vassen i smaken. Det er en oppdrettsfisk fra Mekong-deltaet i Vietnam. Lave lønninger i Sørøst-Asia gjør at den er svært billig å produsere. I tillegg vokser den raskt og er altetende. Den har til og med banan på menyen, sier Liabø.

Miljøgifter

Før jul stanset Russland, som er et av Vietnams større eksportmarkeder for pangasius, importen av fisken på grunn av urenheter og mikroorganismer i fisken. Ifølge WWF sin sjømatguide er pengasius "gul" fisk.

- Vær derfor varsom med pangasius, sjekk om fisken er miljømerket, og evtentuelt hvilket oppdrettsanlegg fisken kommer fra. Problemet er at oppdrettsanleggene kan overbelaste naturen, bl.a. fordi medisin og pesticider blir vasket ut til de omkringliggende områdene, og fordi fisken kan spre sykdommer til de ville fiskebestandene, sier Nina Jensen, leder for naturvernavdelingen i WWF.

- På den positive siden er det ingen problemer knyttet til fôrproblematikk. Fôret må ikke spesialproduseres, slik som til laksen. For å produsere en kilo laks trenges det 2,5 kilo viltfanget fisk til å produsere fôr. I tillegg finnes det fiskesorter som er rødlistet i fôret, sier Nina Jensen, og nevner tobis.

- Tobis har en nøkkelrolle i økosystemet som mat for sjøfugl, sier hun.

Talipia:

Tilapia

Tilapia er en ukjent fisk for de fleste nordmenn, men i verdenssammenheng er den en svært viktig oppdrettsfisk.

Foto: WWF/Edward Parker

Tilapia er en ukjent fisk for de fleste nordmenn, men i verdenssammenheng er den en svært viktig oppdrettsfisk. Den er brakkvannsfisk og oppdrettes i Asia, Victoriasjøen i Afrika, Nilsen og Mellom-Amerika. Også denne fisken befinner seg på gul-lista til WWF.

- Tilapia-oppdrett er relativt miljøvennlig. Fisken vokser utrolig raskt, krever lite fôr, og kan under optimale forhold vokse til en kilo på seks måneder. Til sammenligning krever laks to år på å bli like stor. Også tilapia er altetende og kan leve av alger og trenger da bare varme og lys for å trives. Men det er miljøproblemer knyttet til produksjonen, sier Nina Jensen.

Lars Liabø har smakt tilapia, men syntes det var en heller smakløs opplevelse.

- Den har en fin tekstur, men smaker nesten ingen ting. Du er avhengig av en smakfull saus, sier han.

Les også: Katastrofe for eksporten

Laksen holder stand

Torskekrise til tross - det finnes lyspunkter for norsk sjømateksport. Etterspørselen etter laks og ørret er fortsatt sterk. Årsaken til veksten er økt eksport til Japan, Thailand og Hongkong. Lars Liabø i Kontali Analyse tror ikke norsk torsk noen gang vil kunne utkonkurrere billigfisken.

- Norsk torsk, enten det er snakk om ferskvare, klippfisk, tørrfisk eller saltfisk, vil være en dyr fisk som befinner seg i høyprismarkedet, sier Liabø. I dag utgjør fersk torsk ca. 20 prosent av hvitfisksegmentet i Europa, mens på frossenmarkedet bare 10 prosent.

Nina Jensen i WWF mener Norge er for lite flinke til markedsføre norsk torsk.

- Torsk fra Barentshavet er noe av den reneste maten man kan spise. Det er dette budskapet vi må få fram gjennom miljømerking og markedsføring, mener hun.