NRK Meny
Normal

Historisk økning i torskekvoten

Norges Fiskarlag mener torskekvoten er så små at de truer bestanden. Nå blir de hørt av ekspertene som vil øke kvoten med nesten 200.000 tonn.

Mannskapet på Øksnesværing.

GUTTEKLUBBEN SKREI: Mannskapet på «Øksnesværing», f.v. Remi Hermansen, Andre Karlsen, Marius Knutsen, Tom Grande, Jørgen Knutsen og Lasse Strøksnes. De kan alle smile etter at forskerne vil heve torskekvoten med nesten 200.000 tonn.

Foto: Dag Henrik Klausen / NRK

Årets torskefiske er på hell, men det er allerede klart at fisket kommer til å bli det beste siden 1947.

De enorme mengdene gjør at prisen fiskerne får for skreien synker. Da gjelder det å fiske opp rubbel og bit av kvotene.

Men det er ikke nok, ifølge Norges Fiskarlag.

Leiar i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen

Ledere i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen.

Foto: Norges Fiskarlag

De mener kvotene i år på til sammen 750.000 tonn er så lave at det kan gå ut over den økologiske balansen i Barentshavet.

– Vi må ta ned den store bestanden så torsken ikke begynner med kannibalisme. Torsken er en rovfisk som spiser sine egne hvis det ikke er nok mat, sier lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen.

Fikk viljen sin

Nilsen ønsket at kvotene minst skulle være 900.000 tonn. I dag fikk han viljen sin, og vel så det.

Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) har anbefalt at neste års kvote blir 940.000 tonn. En økning på 25 prosent.

– Årsaken til det er at vi har justert opp anslaget for hvor stor bestanden er, og da vil også kvoten øke, sier matematiker og havforsker Bjarte Bogstad.

Blir kvoten akseptert av myndighetene, noe den sannsynligvis blir, er det den høyeste siden 1997.

– Vi hadde en anbefaling i 1997 som var enda høyere, men den gang viste det seg at det var en feil vurdering, sier Bogstad.

3,5 millioner tonn torsk

ICES anslår at det nå finnes 3,5 millioner tonn torsk i Barentshavet. Norge og Russland forvalter bestanden av nordøstatlantisk torsk i fellesskap, og bestemmer kvotene i møter på høsten.

Lisbeth Berg-Hansen

Lisbeth Berg-Hansen.

Foto: Jon Hauge / Scanpix

Norske fiskere kan forvente å få 400.000 tonn av totalkvoten dersom fiskerikommisjonen følger rådene fra havforskerne.

– Tidenes kvote

– Dette er tidenes torskekvote. Det vil gi aktivitet på land. Det gir arbeidsplasser og det gir verdiskapning, sier fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen til NTB.

Ifølge Havforskningsinstituttet vil det bli ført i land 80 kilo torsk per nordmann dersom kvoterådet blir fulgt. Det finnes også 300 kilo torsk i havet for hver innbygger. Torskefisket hadde en førstehåndsverdi på 3,9 milliarder kroner i fjor.

Historisk nivå

Her står skreien 2

100 MILLIONER SKREI: På dette kartet ser vi hvor tett skreien står mellom Lofoten og opp til Senja i Troms.

Foto: Havforskningsinstituttet

Men vurderingen i år er nok mer korrekt.

Torskebestanden er nå på et historisk godt nivå. Ikke siden årene etter krigen den vært så solid. Det er flere årsaker til det.

De sterke årsklassene 2004 og 2005 ble undervurdert av forskerne, og tillegg fikk man i 2004 på plass en handlingsregel som i større grad regulerte kvotene enn tidligere.

– I tillegg har fisken fått en større åker å fordele seg på. Det har blitt varmere i Barentshavet og mye mindre is. Da har torsken og maten til torsken et større område å bevege seg på, sier havforskeren.

Han trekker også frem at tyvfiske i Barentshavet har blitt kraftig redusert.

Norges tredje største eksportartikkel

Havområdene utenfor Nordland og Troms er blant de mest produktive i hele verden. Den siste robuste torskestammen kommer hit for å gyte, og verdiene som finnes her i form av fornybare fiskeressurser er enorme.

Trude Bessesen, Norges Sjømatråd

Kommunikasjonsrådgiver Trude Bessesen i Norsk Sjømatråd.

– Norge eksporterte fisk og sjømat for 53 milliarder kroner i fjor. Bare slått av olje og gass, sier kommunikasjonsrådgiver Trude Bessesen til NRK.no i Norsk Sjømatråd.

Skreien er Norges eldste eksportartikkel. Helt siden 800-tallet har europeere spist norsk fisk. Det var vikingen Ottar fra Harstad som først begynte å eksportere tørrfisk til Europa.

Handelen med Europa førte til at hanseatene kom til Norge. Fisken har også bidratt til at Norge i århundrer har levd i fredelig sameksistens med Russland.

– Fortsatt i dag er skreiprodukter ettertraktet. Skreien serveres på de fineste restaurantbord i Europa og selges i fiskedisken på luksusmagasinet Harrods i London. Tørrfisk, klippfisk og saltfisk eksporteres til hele verden, sier Bessesen.

Skreitokt 2012

Et prøvehal med trålen viste at fisken står ganske tett i Lofoten.

Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet