Historien om Torgeir Djønne Lian har rørt mange mennesker. I helga fortalte NRK om 24-åringen fra Mo i Rana, som i februar i år avsluttet livet på en klinikk i Sveits. Djønne Lian hadde et sjeldent syndrom som førte til at han mistet flere og flere av kroppens funksjoner.
I Norge er aktiv dødshjelp ikke tillatt i dag. I kommentarfeltene til saken er det mange støtter valget til Djønne Lian.
I Den norske legeforening er det derimot et stort flertall som sier nei til aktiv dødshjelp.
Medlem i Rådet for legeetikk, overlege Morten Horn, sier debattene om aktiv dødshjelp ofte blir veldig krevede når utgangspunktet er enkelthistorier.
– Hvem skal få ja til dødshjelp, hvem skal få nei? Skal det utelukkende være opp til personen sitt eget ønske, eller skal det avgjøres av en lege eller nemnd? De fleste som sier de er for aktiv dødshjelp, mener det må være noen grenser, men hvordan skal dødshjelpen avgrenses i praksis?
Horn sier at han som lege ikke ønsker myndigheten til å avgjøre om et menneske skal få dø eller skal måtte leve videre, mot sitt ønske.
– Legens rolle er ikke å være den som skal hjelpe folk med å ta sitt liv. Vår jobb er å hjelpe folk med å finne innhold og mening med livet, selv når sykdom setter begrensninger.
- Les også:
Bør heller debattere dødsomsorg
Han synes det er merkverdig hvor mye engasjement temaet aktiv dødshjelp skaper. Ifølge Horn er det mye vanskeligere å få oppmerksomhet rundt utfordringene med dødsomsorgen i Norge.
– Hvis noe av denne energien som vi ser i dødshjelpdebatten kunne blitt investert i bedre lindring og dødsomsorg, tror jeg ærlig talt at ropene om dødshjelp ville blitt adskillig svakere.
Horn jobber med ALS-pasienter og mennesker med kroniske nevrologiske sykdommer. Han sier at det er leit å tenke på hvor mye helsevesenet faktisk kunne gjort hvis de hadde hatt ressursene.
– Vår erfaring er at hvis man klarer å gi en god og trygg tverrfaglig behandling, kan dårlig livskvalitet snus til god, sier Horn.
Farlig å åpne for aktiv dødshjelp
Et av de viktigste argumentene mot aktiv dødshjelp, er at det kan være med på å skape et press mot syke og svake i samfunnet, sier Horn. Det er det mange leger som er bekymret for.
– Det er mange mennesker som bokstavelig talt utgjør en byrde for omgivelsene sine og samfunnet rundt på grunn av sykdommen de har fått. De kan føle på det at det kanskje hadde vært best for alle om at de ble borte.
Horn mener at helsevesenet ikke bør legge til rette for at folk som opplever at diagnosen deres gjør livet for vanskelig, skal få hjelp til å avslutte.
- Les også: Legar meir positive til aktiv dødshjelp
Erfaringer fra andre land der aktiv dødshjelp er tillatt, viser at det som driver folk til å be om dødshjelp, oftest handler om følelsen av håpløshet, ensomhet og at livet ikke har noen mening. Smerter driver folk i liten grad til dødshjelp.
– Det er trist dersom mennesker ber om hjelp til å dø, fordi de føler at samfunnet ikke kan eller vil tilby dem hjelpen de trenger for å leve liv som er verd å leve.
