– Jeg synes det var veldig tøft å vente. Man har et stort behov for å finne ut av de tingene man står i.
For ni år siden sto Tonje Kristoffersen (33) i Mosjøen fem måneder i kø for behandling i psykiatrien. Da hadde hun slitt med det som viste seg å være sosial angst siden barneskolen.
I dag er hun aktiv i Mental Helse og sier det er trist at ventetida for barn og unge går opp i Nord-Norge.
–Tøft å vente
For mens tall fra Helsedirektoratet viser at de fire helseforetakene i sør har fått ned ventetida de siste tre årene, øker den i Helse Nord (se tabell nederst i saka).
Ved Nordlandssykehuset måtte barn og unge vente i gjennomsnitt 55 dager i 2018, to år tidligere var den på 43 dager.
Ifølge Kristoffersen kan konsekvensene bli store av å vente for lenge på behandling.
– En ventetid på 55 dager er ganske tøff. Det er lenge å vente for barn og unge. De aller fleste har også slitt lenge før de blir henvist til behandling.
Kristoffersen forteller at risikoen for å falle ut av skole eller jobb, blir større jo lenger man må vente.
– Det sosiale fellesskapet kan forsvinne. Man kan ende opp med å bli ensom, i tillegg til de tingene man sliter med fra før.
Mangler fagfolk
– Det er veldig uheldig at ventetidene øker. Dette er noe vi tar på alvor og noe vi ønsker å gjøre noe med, sier klinikksjef for psykisk helse og rus ved Nordlandssykehuset, Hedda Soløy-Nilsen.
Hun sier de greier å ta unna akutthjelp, men stor pågang og mangel på fagfolk bekymrer.
– Vi ser at antallet henvisninger har økt det siste året, samtidig som vi har hatt mangel på fagfolk.
I dag mangler Nordlandssykehuset ti legespesialister. Ifølge Soløy-Nilsen jobber de hardt for å få utdanna flere psykiatere og psykologspesialister, men enn så lenge må de leie inn dyre vikarer fra vikarbyrå.
– Når vi mangler folk, er vi nødt til å leie inn for ha den gode faglige kvaliteten.
Store konsekvenser
Tonje Kristoffersen i Mental Helse er ikke overraska over at ventetida øker i nord, men sier at de forventer at Nordlandssykehuset setter i verk tiltak.
– Når man kommer så langt at man får en henvisning, har man som regel hatt det tøft ganske lenge. Det å ta det steget det er å be om hjelp, er i seg sjøl stort. Da er det krevende å vente lenge.