Hopp til innhold

Tonje ble utnyttet av to menn som gikk fri – derfor kom aldri saken for Høyesterett

To menn gikk fri etter å ha utnyttet en 16 år gammel jente seksuelt. Riksadvokaten avslo anke til Høyesterett. Hvorfor?

Tonje inntil veggen 1

Saken om Tonje gikk aldri til høyesterett.

Foto: Petter Strøm / NRK

NRK avslørte tirsdag hvordan det som kan ha vært en tabbe i oversettelsen fra engelsk til norsk førte til frifinnelse av to menn.

Onsdag sendte SV et forslag til endring av loven. Forslaget har allerede fått støtte av flere partier på Stortinget.

Tonjes bistandsadvokat er glad for at det ligger an til ei lovendring.

Lina Therese Remlo er likevel kritisk til at ikke saken ble løftet til Høyesterett.

Lina Therese Remlo

KRITISK: Remlo mener Tonje-saken burde gått til Høyesterett.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Jeg optimistisk med tanke på ei lovendring nå i etterkant. Men jeg er likevel skuffet over at Riksadvokaten ikke ville fremme en anke for Høyesterett.

Remlo mener behandling i Høyesterett kunne endret også Tonjes sak.

– Det får vi ikke nå. For Tonje hjelper ikke lovendringen selv om hennes historie helt åpenbart har vekket et stort engasjement.

At saken burde gått til høyesterett er imidlertid ikke alle enig i.

Derfor gikk mennene fri

16 år gamle Tonje ble skjenket alkohol på fest.

Så ble hun utnyttet seksuelt av to menn. Det sier dommen fra lagretten. Blant bevismaterialet var ni filmklipp.

16-åringen var over den seksuelle lavalder og gjorde tilsynelatende ikke motstand på filmklippene. Men fremstod veldig beruset.

Derfor valgte aktor å ikke bruke voldtektsparagrafen.

Dermed ble det vist til straffelovens §295c. Den sier følgende:

For å ha skaffet seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon.

I den norske lovteksten brukes «livssituasjon». Dette er hentet fra en internasjonal konvensjon. Der brukes det engelske ordet «situation».

Lagmannsretten la til grunn at Tonje var i en sårbar situasjon.

Tonje i lagmannsretten

Lagmannsretten kunne ikke dømme mennene som utnyttet Tonje seksuelt til fengsel.

Illustrasjon: Egil Ursin / NRK

Ikke i en sårbar livssituasjon.

Derfor gikk mennene fri. I etterkant har mange reagert på at utfallet virker å være urettferdig.

Det var Andreas Unneland, juridisk talsperson i SV som fremmet forslaget for Stortinget onsdag.

– Dette er en helt forferdelig sak. Nå må vi endre loven, sa han til NRK.

Det er Stortinget som vedtar norske lover. Unneland mener utfallet i denne saken er en konsekvens av dårlig arbeid.

– En god dom

Så hvorfor ville ikke riksadvokaten be Høyesterett vurdere om lagmannsretten tolket loven riktig?

Thor Erik Høiskar er statsadvokat i Nordland og aktor i saken. Han sier riksadvokaten kom til at lagmannsretten tolket loven riktig.

– Da prøver man ikke saken for Høyesterett. Spørsmål om loven må endres eller ikke er opp til politikerne, forklarer Høiskar.

Thor Erik Høiskar

Thor Erik Høiskar, statsadvokat i Nordland og aktor i Tonje-saken.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Høiskar mener dommen rettslig sett er god. Det til tross for at han argumenterte for at mennene burde blitt dømt.

– Men hvorfor kan ikke lagretten legge vekt på intensjonen i loven. Den er å beskytte personer som Tonje?

– I straffeloven er det et legalitets- og klarhetsprinsipp. Bestemmelsen må være klar. Retten kom til at bestemmelsen ikke var klar nok til at situasjonen var innenfor ordet livssituasjon.

Får støtte

Riksadvokatens vurderinger støttes også av professor Morten Holmboe ved politihøgskolen.

Professoren sier påtalemyndigheten noen ganger kan anke en sak inn for Høyesterett dersom den mener rettstilstanden er uklar. Da kan en avklaring være nødvendig.

– Men når påtalemyndigheten etter å ha lest lagmannsrettens dom er enig i rettsanvendelsen og ikke finner rettstilstanden uklar, ville det være lite hensiktsmessig å anke dommen til Høyesterett.

Glad for forslag om samtykkelov

Regjeringen har nylig tatt til orde for en egen samtykkelov i Norge.

Høiskar sier han ofte har opplevd utfordringer med ordlyden i loven i overgrepssaker.

– Det er av de viktigste hovedproblemstillingen som vi har i saker om voldtekt og overgrep. Har man samtykket? Er man i stand til å motsette seg handlingen? Det er problemstillinger vi har hele tiden, beskriver statsadvokaten i Nordland.

Ser på loven

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) skriver i en kommentar til NRK at de skal se nærmere på den aktuelle paragrafen i straffeloven som førte til at mennene ble frifunnet.

– Jeg har forsikret meg om at Straffelovrådet ser på den aktuelle paragrafen om å utnytte en person under 18 år som er i en særlig sårbar livssituasjon, og om ordlyden er dekkende, skriver hun, og fortsetter:

– Straffelovrådet går igjennom hele straffelovens kapitel som seksuallovbrudd. Dette er viktige og kompliserte spørsmål som må vurderes grundig før vi bestemmer oss, og de ulike bestemmelsene må sees i sammenheng. Straffelovrådet har orientert om at spørsmål om rus og voldtekt vil bli grundig og bredt belyst.