Mandag var Erik Nyborg på skogstur ved Skjomen, et par mil sør for Narvik. Da han skulle krysse en delvis islagt bekk, oppdaget han flere sirkler av is i ulik størrelse som fløt.
– Jeg har gått en del på tur, men har aldri kommet over noe slikt før, forteller Nyborg.
I mangel på noe bedre navn, beskrev han fenomenet som «is-liljer». Flere av vennene han sendte bildet til mente også dette var et passende navn.
Da Nyborg skulle krysse samme bekk et par timer senere, var de imidlertid borte.
– Der jeg kryssa var det is, og åpent vann lengre oppstrøms. Isen hadde sånn sett ingen plass å gjøre av seg, påpeker han.
«Pannekakeis»
Statsmeteorolog Ingvild Villa kan fortelle at fenomenet er bedre kjent som «pannekakeis» eller «tallerkenis»
Hun forklarer at fenomenet ikke er veldig uvanlig, men er avhengig av flere faktorer for å dannes.
– Slike pannekaker dannes i bakevje i strømmende vann. Isflakene blir liggende og rotere og gnikke mot hverandre. Det gjør at de slipes til formen av en pannekake.
Meteorologen forteller at fenomenet også kan oppstå på sjøis hvis isen sprekker opp. Da gjør bølgene det slik at isen slipes rundt.
– Enkelte steder dannes «pannekakeis» hver vinter dersom det er kaldt nok. Andre steder er det mer sjeldent.
Kan bli opp mot 3 meter
Mildere vintre gjør at sjansen for å støte på slik «tallerkenis» her i Norge synker for hvert år.
Ifølge Villa er ikke dette et fenomen som er veldig mye studert og diskutert, men navnet er hentet fra den engelske beskrivelsen «pancake ice».
Meteorologen er også kjent med at noen bruker ordet «is-sirkler».
– Kjært barn har mange navn, forteller Villa.
Størrelsen på slike isflak kan ifølge Wikipedia variere veldig. Tykkelsen kan bli opp mot 10 centimeter, mens diameteren kan være mellom 30 centimeter og 3 meter.
En kant bestående av snøkrystaller og sørpe formes også når isflakene kolliderer. Dette er det første tegnet som oppstår når «pannekakeis» dannes.