TØI: – En gjennomsnittlig båtpassasjer betaler 30 prosent av hva turen koster

I fergefylkene Nordland og Møre og Romsdal har fergetakstene økt kraftig fra nyttår.

Ved Nordlands 28 fergesamband har prisene økt med mellom 20 og 45 prosent.

Prisøkningene gjelder også andre steder i landet, som i Troms og Finnmark, i Rogaland og Vestland.

Onsdag fortalte NRK om Holmen-familien på øykommunen Træna på Helgelandskysten. Familien må betale 5484 kroner for å ta med seg campingvogna til fastlandet.

Men det er ikke bare passasjerene som må punge ut for at ferga skal gå.

Hvert år bruker Nordland fylkeskommune 39 millioner kroner på å drifte sambandet mellom Træna og fastlandet, viser tall NRK har fått fra Nordland fylkeskommune.

Totalt koster det 800 millioner kroner å drifte tilsammen 28 fergestrekninger i fylket. Fylkeskommunen betaler tre av fire billettkroner.

Tjenestene er blitt dyrere

– Det er fryktelig dyrt å drive kollektivtransport i et land som Norge, sier forsker Jørgen Aarhaug ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Han forteller at fylkeskommunene bruker mer penger på kjøp av kollektivtransport enn noensinne.

I hovedsak skyldes dette faktorer utenfor deres kontroll, som lønnsutvikling og høyere drivstoffpriser.

Samtidig har tjenestene i seg selv blitt dyrere. Det kommer stadig nye krav til sikkerhet og miljø.

– Noen fergestrekninger kunne teknisk gått uten bemanning. Men vi trenger den for sikkerheten, sier Aarhaug.

I 2017 var han med å skrive rapporten «Kostnadsdrivere i kollektivtransporten». Her anslår forskerne at summen fylkeskommunene bruker på kollektivtilbud utgjør 70 prosent av de samlede kostnadene.

– En gjennomsnittlig båtpassasjer betaler 30 prosent av kostnaden av hva tjenesten koster. Likevel blir billetten dyr for dem som skal løse billett, sier Aarhaug.

Grønn omstilling koster

Det er ikke bare i distriktene det er dyrt å drive kollektivtrafikk.

Ifølge Transportøkonomisk institutt betaler det offentlige mellom 50 og 80 prosent av båt- og fergetrafikken i Oslofjorden. Det er et område med korte avstander og halvparten av andelen båtpassasjerer i Norge.

– Da sier det seg selv at når man sitter på en hurtigbåt i Nord-Norge med lange distanser, lavt belegg og tøffe værforhold, blir tilskuddsandelen enda høyere, sier Aarhaug.

Regjeringen satser stort på grønn skipsfart. Innen 2022 skal over en tredjedel av landets ferger ha batterier installert.

Det er gode nyheter for miljøet, men neppe for passasjerene som er avhengig av ferge.

– Når man går over fra å bruke tungolje på ferger til elferger blir tjenesten dyrere, sier Aarhaug.

Fergepassasjerene langs kysten mener smertegrensen for brukerbetaling er passert for lenge siden.

– Vi bor her vi bor, og det vil vi gjerne fortsette med. Men når det blir så vanskelig og så dyrt, blir det umulig, uttalte Lena Holmen fra Træna til NRK onsdag.

– Hvem skal betale?

I dag er det rutegående båttrafikk i alle Norges fylker – inkludert Innlandet.

Å erstatte dagens ferge- og hurtigbåtsamband med bruer og tunneler er ikke realistisk, ifølge transportforskeren.

Men hvem skal betale for at Norge skal kunne opprettholde bosettingen i distriktene?

– Det er jo befolkningen som betaler uansett, enten via skatteseddelen eller via brukerbetaling. Men høy brukerbetaling er problematisk ut fra distriktshensyn. Hvordan vi fordeler denne kostnaden er et fryktelig vanskelige spørsmål som politikerne må ta stilling til, sier TØI-forsker Jørgen Aarhaug.

– Voldsom kostnad

Stortingsrepresentant Jonny Finstad (H) fra Nordland sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen. Han har også vært ordfører i Vestvågøy i to perioder og kjenner problemstillingen godt.

– Aarhaug har rett i at det blir dyrere og dyrere. Det er et mål å holde brukerbetalinga på et lavest mulig nivå. Men å ta brukerbetalinga over skatteseddelen vil utfordre likebehandlingen, sier Finstad.

For også bompenger, tog og hurtigbåter må få samme behandling, mener han.

– Det blir en voldsom kostnad for staten, sier Finstad.

– Overgangen til det grønne skiftet utfordrer oss. Vi står nå i et tidsskille hvor vi er nødt til å se på avgiftene og rammebetingelsene for overgangen til det grønne skiftet. Det går ikke an at de økte utgiftene overføres til brukerne.

• Les også: Nordland fylkeskommune snur etter fergeopprøret.