NRK Meny
Normal

To nedbørstasjoner fyller 100 år: – De er hverdagshelter

Denne uken feirer to målestasjoner i Nordland storjubileum, og Meteorologisk institutt ønsker å hylle familiene som har jobbet for dem i flere generasjoner.

Barna i familien Borthne ved nedbørstasjonen i 1916.

Barna i familien Borthne står ved siden av nedbørsmåleren i Sørfold i 1916. Denne stasjonen ble senere flyttet til Styrkesnes-Hestvika, før den til slutt ble plassert på Styrkesnes i 1991.

Foto: Privat

– I hundre år har familiene holdt på tradisjonen, og det står det respekt av, sier Ted Torfoss fra Meteorologisk institutt.

Ted Torfoss

Målestasjonen har stor verdi for meteorologene, forteller Ted Torfoss.

Foto: Fredrik Lura / NRK

I dag og i morgen skal han besøke nedbørstasjonene i henholdsvis Steigen og Styrkesnes for å vise sin takknemlighet for arbeidet nedbørmålerne har lagt ned gjennom alle disse årene.

– Begge stasjonene er unike og har stor verdi for oss, forteller Torfoss.

Dedikert observatør

Første værobservatør i Steigen, Ole B. Skaalvold, tok selv kontakt med Meteorologisk institutt i 1914 og foreslo å plassere en nedbørstasjon hos ham.

– Han var en svært dedikert værobservatør, og sendte rapporter til Meteorologisk institutt hver måned, forteller Torfoss.

Siden oppstarten i 1915, har to nabofamilier målt nedbøren ved stasjonen i to generasjoner hver, og i år feires Steigen nedbørstasjon, som er blant de eldste i Nordland.

Nedbørstasjonen i Steigen

Steigen målestasjon har stått mer eller mindre på samme sted i løpet av de hundre årene den har vært i drift. Etter hvert grodde nedbørmåleren inn mellom busker og trær og måtte flyttes.

Foto: Privat

Familie og nabodrift

– I våre gamle inspeksjonsrapporter står det at Meteorologisk institutt var litt bekymret når datteren, Anthora, skulle ta over i 1944, forteller Torfoss.

Bekymringen skulle vise seg å være grunnløs, for Anthora gjorde en flott jobb som observatør i hele 40 år, til mannen hennes døde og hun valgte å flytte til Bodø.

Fru Anthora Johnsen 1945

Fru Anthora Johnsen overtok nedbørsmålingen etter faren sin. Bildet er fra 1945.

Foto: privat

Da tok naboen utfordringen, og Kirsten Hansen målte trofast nedbør for Meteorologisk institutt frem til århundreskiftet.

– Hansens sønn, Roger Hjertås, har tatt den videre, noe vi veldig glad for.

Flyttet tre ganger

Stasjonen på Styrkesnes - Hestvika har også stått i 100 år. Opprinnelig er det tre nedbørstasjoner som har stått innenfor et mindre område.

– Først sto den på Sørfold til , deretter på Styrkesnes og i dag står den på Styrkesnes-Hestvika, forteller Torfoss.

Kart Styrkesnes

Lensmann, A. Borthne og hans familie, startet som observatører i Sørfold i 1915. Sønnen Arne var kun 22 år da han starte som observatør.

– I hele 46 år målte Arne nedbør for Meteorologisk institutt, og han fikk kongens fortjenestemedalje i 1970, sier Torfoss.

Observatør Kåre Skogheim i 1978.

Styrkesnes observatør, Kåre Skogheim, avbildet i 1978.

Siden bygda var fraflyttingstruet vurderte de å legge ned stasjonen etter Borthne var ferdig. Men naboene Kari og Kåre Skogheim meldte sin interesse og holdt det gående til 1990.

– Dagens observatører er Johan Carlsen og kona Anny Marie, og stasjonen fungerer veldig bra i dag, skriver meteorologisk institutt i en pressemelding.

Arvesølv for instituttet

– Det du ser på yr.no kommer ikke dit av seg selv, poengterer Torfoss, som mener nedbørmålerne er hverdagshelter få vet om.

Målingen har en viktig verdi for statistikkene, men også den kulturelle verdien familiene bar med seg i generasjoner er noe av det Meteorologisk institutt setter høyt.

– De gamle nedbørstasjonene er ekstra viktig for oss, for de blir arvesølvet vårt når det gjelder klimastatistikken.

I dag fins det snaue 300 manuelle nedbørstasjoner i landet, og det står 13 gamle manuelle værstasjoner blant alle de mange automatstasjonene.