Ropet om varsku kommer i forbindelse med forsvarssjef Håkon Bruun-Hanssens besøk ved flystasjonen som Stortinget skal legges ned i 2022.
– Det blir mer og mer kritisk for hver dag som går, sier Stein-Håkon Eilertsen. Han leder Norges Offisersforbundavdeling Andøya.
Om drøyt fire år skal de maritime overvåkingsflya operere ut fra den nybygde basen på Evenes. Allerede før Stortinget i november 2016 vedtok å legge ned Andøya flystasjon, kom advarslene om at ansatte ville søke seg bort.
I juni i fjor slo Norges Offisersforbund alarm. Etter ett år er lite gjort og situasjonen er betraktelig forværret, mener tillitsvalgte.
Varsler halvering av beredskapen
Denne uka besøkte forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund, Andøya. Han mener personellsituasjonen er betydelig utfordrende.
– En god del velger å slutte fordi stasjonen skal legges ned, de nærmeste åra er det også mange i det tekniske miljøet som går av med pensjon. Det er også vanskelig å ta vare på de som nå læres opp.
Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund håper forsvarssjefen forstår alvoret når han besøker Andøya i dag.
Foto: Kristian Espenes / NORSK OFFISERSFORBUNDOvervåkingsflyene på Andøya søker etter ubåter og kontrollerer fisket i nordområdene. I tillegg spiller de en sentral rolle i krisesituasjoner.
Ingen andre kan yte hjelp så langt til havs som Orion-flya, skriver Forsvaret på sine egne nettsider. Bongo ser ikke lyst på tida som kommer.
– I verste fall kan det bety mer enn en halvering av den produksjonen vi har i dag. For å kunne fikse opp i de utfordringene som vil oppstå så kommer det til å bety lavere aktivitet i flere år før vi kommer opp på et normalnivå.
Etterlyser tiltak
De tillitsvalgte hevder arbeidsgiveren ikke har fått på plass tiltak som kan få ansatte velger å bli.
– Det har vært mange store og rosenrøde ord, men det har blitt gjort veldig lite. De fleste sitter igjen med et inntrykk av at ingenting har skjedd, sier Stein-Håkon Eilertsen.
Bongo sier at Forsvaret blant annet må være villig til å tilby ansatte mer penger for å kompensere for usikkerheten og ulempen det vil innebære å fortsette. Han sier at en tiltaksplan må være klar i løpet av sommeren.
– Jeg mener at Stortinget ikke kan akseptere at det ikke gjøres tilstrekkelig for å sikre at vi har den kompetansen vi trenger de nærmeste fire-fem årene.
Generalmajor i Sjef Luftforsvaret, Tonje Skinnarland skrier i en epost til NRK at de tar situasjonen på alvor, og at de har satt i gang tiltak for å få folk til å bli.
– Det er viktig for både personellet selv og Luftforsvaret at det etableres forutsigbarhet for personellet for fremtiden. Det er derfor gjennomført omstillingssamtaler med den enkelte for å avklare fremtidig behov og ønsker, som i den videre prosessen vil vurderes i forhold til Forsvarets behov. Resultatet her har vært utgangspunkt for å utvikle "Andøya-pakken", med utgangspunkt i Statens virkemiddelpakke som skal legge forholdene til rette ved den fremtidige flyttingen til Evenes.
Utfordrende
Luuftforsvaret innrømmer at situasjonen oppleves utfordrende.
– Luftforsvaret har fokus på å levere på oppdrag som er gitt. Vår evne til å gjennomføre aktivitet med våre maritime patruljefly avhenger av et balansert personelloppsett. Hverdagssituasjonen som vårt personell opplever på Andøya er utfordrende for oppdragsløsningen.
