Hopp til innhold

– Usikkerheten de lever i er helt forferdelig

– Jeg gråt mye. Det er ikke enkelt for et barn å sette ord på følelsene, eller fortelle folk rundt deg hvordan du har det. Det sier Ina-Charlotte Olsen-Gjerstad. Hun var fem år da barnevernet overtok ansvaret for henne.

Ina Gjerstad-Olsen og Solveig Carlsen

Ina-Charlotte Gjerstad-Olsen (f.v) og Solveig Carlsen har to veldig ulike opplevelser av livet som fosterhjemsbarn.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

Totalt i Norge er det 146 barn og unge som har ventet i mer enn 6 uker på fosterhjem de første fire månedene av 2012.

Mangel på fosterfamilier gjør at mange barn må vente i på å komme i fosterhjem. Ifølge Bufetat er det flere enn 1000 nye barn og unge som trenger fosterhjem hvert år.

Dette er brudd på ventetidskravet i Norge, og flere reagerer nå på behandlingen av unge som av forskjellige grunner ikke kan bo med sine biologiske foreldre.

– Den usikkerheten man lever i er helt forferdelig, det er jo uskyldige barn som ikke vet hva som skjer rundt dem, sier Ina Gjerstad-Olsen.

– Jeg gråt mye

22- åringen fra Bodø vet hvor tøff overgangen til fosterhjem kan være. Gjerstad-Olsen har selv bodd på institusjon før hun fikk plass på fosterhjem.

– Jeg husker faktisk mer fra det halvåret jeg bodde på institusjon enn det første året i fosterhjem. Jeg har rett og slett fortrengt hele det året. Det var nok ikke helt enkelt, forteller hun til NRK.

Hun var fem år da barnevernet overtok omsorgen for henne og hennes tre søsken. Mye av opplevelsene fra den tiden har hun fortrengt.

Ina Gjerstad, Leif Enoksen og Solveig Carlsen.

– Det er viktig med fosterforeldre som er trygge og stabile, sier Ina. I bakgrunn ser du Solveig og fosterfar Jens.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

– Jeg har hatt det tøft på både fosterhjem og på institusjon, spesiellt de første årene i fosterhjemmet. Jeg gråt mye. Det er ikke enkelt for et barn å sette ord på følelsene, eller fortelle folk rundt deg hvordan du har det. Det er defor det er viktig med fosterforeldre som er trygge og stabile.

Ina har bodd syv år i fosterhjem, 22- åringen fra Bodø vet hvor tøff overgangen til fosterhjem kan være.

– Hvis man bor lenge på institusjon eller beredskapshjem mens man venter på fosterhjem, vil jo overgangen til fosterhjem være enda verre. Da har du jo allerede begynt å slå deg til ro der du er.

Gjerstad-Olsens vennine, Solveig Therese Carlsen, har en helt annen opplevelse fra livet som fosterbarn. Hun ble plassert i fosterfamilie som ettåring.

Reiser rundt for å rekruttere

– Det er ingenting jeg kan klage på, verken barnevernet eller fosterfamilien. Jeg sier det stadig; jeg har den beste fosterfamilien i hele Nordland. De har stilt opp for meg gjennom hele oppveksten. Hadde det ikke vært for dem vet jeg ikke om jeg hadde vært den jeg er i dag, sier Carlsen.

Men samtidig er hun klar over at hun ikke har hatt en normal barndom.

– Jeg har opplevd både mye positivt og negativt med å være fosterbarn. Men med tanke på hvordan liv jeg hadde før jeg kom i fosterhjem og hvordan det var med ustabile foreldre, så har jeg hatt det usedvanlig bra som fosterbarn. Det har jo vært ting i oppveksten min som et barn ikke skal oppleve, men jeg har ikke fått noen varige mèn av opplevelsene.

Gjennom oppveksten har hun ofte måtet svare på hvorfor hun bor i fosterhjem. Det har også vært mye fordommer knyttet til det.

– Mange spør jo hva jeg har gjort for å komme i fosterhjem, og om det er mye tull i familien min. Jeg har følt at jeg til tider har blitt stemplet som problembarn av lærere på skolen.

Hun mener en av de mest positive tingene i oppveksten har vært den store familien hun har fått etter hvert.

– Sammen med min biologiske familie og fosterfamilien har jeg nå et stort antall tanter, onkler og søsken.

Dette har vært en motivasjon for å rekruttere nye fosterfamilier. Sammen med fosterfaren Jens Enoksen reiser hun rundt og holder foredrag som skal bidra til å øke interessen og kunnskapen rundt det å være fosterfamilie.

Stor mangel

– Vi har en stor mangel på fosterhjem her i Bodø, ved siste rapportering var det 14 barn som har ventet i over seks uker på å komme i fosterhjem, sier Sofie Normann, nestleder i Fosterhjemstjenesten i Bodø.

Behovet for fosterhjem i Nordland har økt betydelig den siste tiden. Flere barn er under omsorg av barnevernet.

Solveig Carlsen med fosterfar

Solveig Carlsen har bare lovord å si om sin fosterfar gjennom 20 år, Jens Enoksen.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

– Til tross for at vi rekrutterer nye fosterfamilier kommer vi på etterskudd, så vi skulle ønske vi hadde flere hjem for disse barna og at de slapp å bo så lenge i midlertidige tiltak.

Hun er bekymret for at ventetiden kan være en ulempe for barn på institusjon og beredskapshjem.

– Faglig og menneskelig sett er det ikke bra at barn må vente så lenge før de kommer i et permanent hjem, konkluderer Nordmann.

Bare i Nordland er det 14 barn som venter på en ny familie, og i fjor bodde 9225 barn og unge i fosterhjem i landet.

Belastning for barna

Amy Holtan er professor ved regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Tromsø. Hun mener ventetiden og manglende forutsigbarhet kan være en belastning for barna.

– Det er veldig jo fundamentalt hvor man skal bo, det betyr jo hvem vil disse fosterforeldrene være, hva slags kamerater vil jeg få, må jeg bytte skole. Hvordan blir livet mitt? Det å gå rundt med slik usikkerhet er et stort problem.

I følge Holtan kan ventetiden kun forsvares om man prøver å finne et godt tilbud for barnets behov.

– Når barn først skal flytte i fosterhjem er det viktig å finne en familie som passer til barnet. Det vi vet er at nye flyttinger ikke er til deres beste, avslutter hun.

Viktig samfunnsoppgave

Regiondirektør i Bufetat, Pål Christian Bergstrøm

Regionsdirektør i BUFetat, Pål Christian Bergstrøm oppfordrer potensielle fosterforeldre til å ta kontakt.

Regionsdirektør i Bufetat nord, Pål Christian Bergstrøm, er enig i at barn ikke bør vente lenge under usikre forhold. Han mener økning i antall barnevernssaker er en av årsakene til at det er mangel på fosterhjem.

– Vi opplever nå en rekordstor antall søknader i fra kommunalt barnevern i Nordland. De fire første månedene i år har vi hatt en økning på 17% på søknad om tiltak og særlig fosterhjem.

Nordland er en av de fylkene i landet som opplever mest økning. Bufetat ønsker å rekruttere 140 familier i året.

– Jeg oppfordrer alle som kunne tenke seg å gi omsorg til et barn og ta kontakt med Fosterhjemstjenesten. Dette er en utrolig viktig samfunnsoppgave, sier Bergstrøm til NRK.

Fornøyd med livet

– Det er så viktig at man får den kjærligheten og nærheten man trenger som barn. Selv om man sliter med å sette ord på ting, forteller Ina Gjerstad-Olsen.

– Når man da blir revet fra foreldrene sine er det veldig traumatisk. Jeg har hatt perioder hvor jeg har vært veldig sint på barnevernet, men nå i ettertid jeg ser at det måtte bli slik.

Ina Gjerstad

Ina-Charlotte har hatt en tøffere oppvekst enn de fleste. Likevel er hun i dag godt fornøyd med livet.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

Gjerstad-Olsen er likevel fornøyd med hvordan hun har klart seg hittil i livet.

– Jeg vet ikke om det er jeg som er heldig eller om det er stahet, kanskje begge deler, men jeg har det veldig bra nå og føler jeg har kommet langt. Det er jo ikke alle barnevernsbarn som klarer det. Mange sliter jo veldig i ettertid.