Her er tatoveringen som kan redde liv

– Det er et valg vi har gjort. Er ulykken første ute er det viktig å ha et synlig bevis som viser at vi er organdonorer. Det kan være med på å redde liv, sier Elin Beate Bjørnshammer.

Paret fra Bodø valgte å vise at de er organdonorer på en litt spesiell måte, da de fikk tatovert Stiftelsen Organdonasjon sin logo på armen.

• Les også: Desperat jakt på beinmargsdonor

Mangler donorregister

I dag finnes det ikke noe nasjonalt donorregister. Samboerparet savner et slikt register hvis ulykken skjer.

– Vi syns det burde ha vært et register. Når man går med et donorkort i lommeboken er det vanskelig å se at man er organdonor. Vi gjorde dette for å vise at vi er det, sier hun.

Elin Beate har lest grunnen for at det ikke er innført et donorregister. Hun kan akseptere begrunnelsen, men syns likevel det blir for tilfeldig.

– I begrunnelsen står det at det er slik fordi de tror det vil nå ut til flere hvis man ikke oppretter et slikt register. Personlig syns jeg det blir alt for tilfeldig. Det kan være noen som trenger hjelpen raskt, og uten et slikt register kan det bli for sent, sier Elin Beate.

– Må være villig til å gi for å få

Elin Beate og Sven Erik brukte lang tid på å ta valget å bli organdonor. Valget ble lettere da de fikk barn.

– Dette var noe som vi hadde tenkt på i lang tid. Det ble viktigere for meg da jeg fikk egne barn.

Hun mener man må være villig til å gi for å få hjelp.

– Er noen i familien utsatt for en ulykke, vil man ha hjelp så fort som mulig. Jeg tenker det slik, er det et tilbud jeg selv ønsker, må man være villig til å gi selv også, sier hun.

Paret har fått mange positive reaksjoner på tatoveringene.

– De fleste er veldig positive og sier at tatoveringen er kjempefin. Men få går så drastisk til verks som vi gjør, avslutter Elin Beate Bjørnshammer.

Fornøyd leder

Daglig leder ved Stiftelsen Organdonasjon, Hege Lundin Kuhle, sier til TV 2 at hun synes det er en fin måte å vise at man er donor på.

– Det er veldig hyggelig at folk viser at de er positive til organdonasjon. Det er faktisk noen flere av våre medlemmer som har tatovert seg på samme måten for å vise at de er donorer.

Vil redde liv

Marte Gilstad studerer ved Universitetet i Nordland og valgte i en alder av 18 år å bli organdonor. Hun er glad hun kan være med på å redde liv.

– Mange kan ha nytte for mine organer hvis noe skal skje med meg. Det kan være med å redde liv, så jeg er glad jeg gjør det, sier hun.

Hun mener flere burde bli organdonor

– Jeg syns det er viktig at mange gjør det, sier Marte.

Når det kommer til spørsmålet om nødvendigheten med et donorregister, er Marte skeptisk til hvor nyttig det er.

– Jeg skjønner ikke helt vitsen med det. Når man kommer på sykehuset har man som regel fått informasjon om pasienten. Det kunne sikkert vært greit å hatt det, men jeg tror ikke det er nødvendig, sier Gilstad.

En tatovering med Stiftelsen Organdonasjon sin logo er studenten derimot ikke interessert i å ha selv.

– Nei, det kunne jeg ikke tenkt meg. Jeg har donorkortet i lommeboka og det holder for meg, avslutter Marte Gilstad.

Har tro på donorregister

Koordinator ved AMK-sentralen på Nordlandssykehuset, Jan Ove Østensen, tror et donorregister kunne funket bra.

– Systemet er greit som det er idag, men det kunne helt klart vært lurt med et register. Det tror jeg ville funke bra, sier han.