Gjennom alle tider har kunstnere latt seg inspirere av mektig natur.
I Norge har en hel æra blitt definert av dette:
Nasjonalromantikken.
Men det er kanskje ikke så mye som minner om nasjonalromantikken når du ser disse fjellene ...
Den avslappede stilen som ser ut som den er gjort med en pennestrøk, er blitt populær.
Skyggelegging, dyp betydning og realisme, er ikke det viktigste for tatovøren.
– Vi har vært opptatt av at alt skal være så perfekt hele tiden, så nå har det kommet en motkultur som er mer opptatt av følelser og personlige ting enn at det skal se så realistisk ut.
Pereira har tatt anti-perfeksjonismen seriøst.
– Jeg skal leve av å lage dårlige tegninger, sier han.
«Pappa sa alltid at hester var noe av det vanskeligste å tegne».
En strekmann på en snøskuter med flammer bak.
Tatovering av Robin da han tatoverte på frihånd i Vigelandsparken.
En kommode med små tegninger på seg og med tekst under «IKKE FOR Å SKUFFE DEG».
To stjerner hvor den ene har på seg en cowboyhatt.
En engel med enkelt smilefjes i ansiktet som holder et våpen.
Tatovering av et ansikt med en nøkkelring.
Pereira forteller at han får mye inspirasjon fra svenske artister. Internasjonalt er «naive tatoveringer», eller det som kalles «ignorant trend», en greie.
Tatoveringene er gjerne enkle. Svarte streker. Med en humoristisk undertone.
– Skal ikke tatoveringer bety så mye lengre?
– Det får den meningen det får, når du tar den. Det blir et minne. Det blir det øyeblikket der. Det kommer alltid til å være den ferien for oss begge, forklarer Pereira.
Til vanlig jobber Pereira som tatovør ved Studio 4 i Oslo, og har fulle lister.
Men nå har han for første gang besøkt Lofoten.
Med seg i bagasjen hadde han med seg det han kaller for litt reiseutstyr. Dermed lå alt til rette for å få på plass en ny tatovering utendørs.
Det var Pereira sin lærling som fikk æren av å tatovere den ukjente fjellrekka på ryggen.
Foto: PrivatViktig med god hygiene
Vanligvis skal man tatoveres inne. Det er en rekke grunner til det. Men den viktigste er blant annet de strenge kravene til hygiene, og at kommunen skal godkjenne lokalene.
– Dette er ikke så veldig lurt.
Det sier Kari Kjelskau. Hun er styreleder i Norsk Tattoo Union.
Det er strengt tatt ikke lov å tatovere et sted uten å søke om det først.
Det er nettopp hygienekravene hun trekker fram.
– Men er det ikke fint at kunstnere og tatovører får komme seg ut å bli inspirert?
– Jo, i visse situasjoner ser jeg verdien i det, så lenge det skjer under hygieniske former, sier hun.
– Men er det noen som blir straffeforfulgt på grunn av dette?
– Det kan hende man får en advarsel, det er det eneste som skjer.
IKKE LURT: Leder for Norsk Tattoo Union, Kari Kjelskau, fraråder andre å tatovere seg utendørs.
Foto: PRIVATAnbefaler ikke andre å gjøre det
Selv mener Pereira at loven er åpen for diskusjon.
– Hvem eier naturen? Jeg hadde aldri tatovert i et annet lokale, men litt av poenget var at det var oppe i fjellene.
– Jeg sover godt om natten når det gjelder det etiske, men jeg er veldig klar over at det kommer til å være folk som dømmer meg.
FAGLÆRT: Pereira jobber til vanlig i Studio 4 i Oslo.
Foto: PrivatPereira er klar på at det er viktig at det gjøres rett, og at man er nøye med hygienen.
– Det er kanskje litt dobbeltmoralsk, men jeg kan ikke anbefale andre å gjøre det. Det er en lang prosess med fatale konsekvenser hvis det gjøres feil, sier han.
Ikke uvanlig
Tatoveringer utendørs er ikke så uvanlig som man kanskje tror.
Urfolk har gjort det i alle tider.
Og tatoveringer har vært «på moten» i flere tusen år.
Det eldste funnet av en vel bevart tatovering finner man på Ismannen Ötzi, som levde for over 5000 år siden, og ble bevart i isen helt til han ble oppdaget i Alpene i 1991.
Kjelskau forteller at i Norge så foregår ofte ute-tatovering på vikingmesser.
– Det er mange som har tatovert utendørs tidligere, sier Kjelskau.
– Mektig
– Tenk å kanskje gå ned i norgeshistorien som den første til å sette opp pop-up studio på en øy i Lofoten?
Det skriver Pereira på Instagram etter han kom hjem fra sin Lofoten-tur.
Denne gangen var det bare venner og bekjente som fikk muligheten til å få seg et nytt verk i samlingen.
Neste gang kan det bli din tur.
– Det hadde vært artig å gjøre det skikkelig ordentlig, og faktisk ta en jobbreise dit. Og ta imot kunder og sende dem over med båten.
– Men du står for at dette stuntet går ned i norgeshistorien?
– Ja det må jo det. Det er jo merkelig å stå der å tatovere og tenke på all den historien som har vært der i hundrevis av år fra fjellene ble skapt, til man hørte masse historier om andre verdenskrig der, og nå i 2022 står jeg der med en tatoveringsmaskin.