NRK Meny
Normal

Tareskog verdt inntil 15 millioner per år per kvadratkilometer

Tareskogen er på vei tilbake langs kysten vår, etter å ha vært kraftig nedbeitet av kråkeboller. Det kan få økonomisk betydning for mange kystkommuner.

Tareskog Vega

I de nye tareskogene har det blitt funnet 74 arter smådyr i tettheter på cirka 6000 per kvadratmeter, dominert av små krepsdyr og snegl, ifølge NIVA.

Foto: Hartvig C Christie

Grønn kråkebolle

Hartvig Christie sammenligner kråkebollene med gresshoppesvermene på sørligere breddegrader, som spiser alt de kommer over.

Foto: Hartvig Christie, NIVA

I 45 år har store deler av tareskogene langs kysten av Midt- og Nord-Norge blitt beitet ned av det NIVA anslår til å være intet mindre enn 80 milliarder kråkeboller.

Årsaken er veldig gode vekstvilkår for kråkebollene på 1960- og 70-tallet. Konsekvensen er at Norskekysten har blitt forvandlet fra en frodig skog til en fattig ørken.

Men nå er ting i ferd med å snu, forteller seniorforsker og biolog Hartvig Christie ved NIVA. Og det er godt nytt for lommeboka til kystkommunene.

På retrett

Kråkeboller på vei inn i tareskog

Kråkeboller på vei inn i tareskog. – Det går riktig vei, men vil enda ta noen år før dyrelivet er tilbake for fullt, sier Christie om utviklingen med kråkeboller som trekker seg tilbake.

Foto: Hartvig C Christie

Christie har gjennomført studie og feltarbeid på Vega i Nordland de siste par årene, og forteller at det de ser er at kråkebollene nå sliter på grunn av temperaturøkningen i havet

– Foreløpig ser vi effektene av dette helt sør i Nordland, men etter hvert forventer vi at tareskogen vil vokse seg til igjen lengre nord også.

Når tareskogen vokser, trives annet liv mye bedre. De marine økosystemene er viktige oppvekstområder for fisk og smådyr, og mer tareskog vil gi positiv utvikling for bestander av blant annet torsk og sei.

– Det innebærer også at sjødyr som spiser kråkeboller trives bedre. At det for eksempel blir flere krabber og disse trekker lengre nord, vil nok føre til at tareskogen kommer tilbake flere steder etter hvert.

  • Men forskerne vil ikke uten videre friskmelde tareskogen i Nordland. Les hvorfor her.

Store verdier

Når fagfolk henter fram kalkulatoren og forsøker å gjøre beregniner på hva tareskog er verdt i kroner og øre, blir det fort store summer.

I internasjonale publikasjoner har tareskog blitt verdsatt til hele 19 000 US dollar per hektar per år. Overført til norske forhold tilsvarer dette en verdi på 15 millioner kroner per år per kvadratkilometer, skriver NIVA.

Når man da vet at rundt 180 kvadratkilometer med tareskog har vært nedbeitet rundt skjærgården i Vega kommune i Nordland, kan det altså innebære en betydelig økonomisk gevinst at tareskogen er på vei tilbake der.

Kråkeboller

Der kråkebollene dominerer, finner forskerne ingen bunnlevende alger og et svært fattig dyreliv.

Foto: Hartvig C Christie

– Det er snakk om overraskende store verdier. Akkurat disse estimatene stammer fra USA og England, hvor de også har store tareskoger, bemerker Christie.

Han forklarer at tallene kanskje ikke er riktig så høye her i Norge, og viser til at modellberegningene som er gjort her til lands ikke er fullgode enda.

– Utbredelsen kan være overvurdert. Dog - hvis man summerer alt sammen - så kan det godt være at disse tallene ikke er så langt unna likevel, sier forskeren, som legger til at det uansett er snakk om store verdier.

Ny utfordring

Nedbeitingen av tareskog i nettopp Vega har hatt store konsekvenser for de lokale fiskerne, hvor lavere bestand av kysttorsk har ført til et beregnet inntektstap på omkring 15 millioner kroner per år (kilde).

Ifølge kalkulasjoner som Christie har gjort, har den ødelagte tareskogen ført til at næringsproduksjon tilsvarende 3–400.000 tonn fisk har gått tapt hvert år. Det er mer enn hele den norske torskekvoten.

– Disse utregningene er noen år gamle, men gir i alle fall et bilde av betydningen som disse tareskogene har, sier daglig leder Rita Johansen ved stiftelsen Vegaøyan Verdensarv.

Hun forteller at utfordringen knyttet til kråkeboller er en problemstilling som har vært kjent i kommunen i 20-30 år.

Savner helhetlig forvaltning

Nå merker fiskerne en positiv utvikling. Frykten er at gleden vil bli kortvarig.

– Det er et paradoks, for når vi endelig får tareskogene tilbake, diskuteres det å drive høsting på den. Det er gjort prøvehøsting i flere år allerede, og det søkes om å drive tarehøsting i fuglefredningsområdet her.

– Havforskninga mener det er rask tilvekst, men får man etablert et fullberdig økologisk system når tareskogene hele tiden skal reetableres? Vi savner en økologisk forvaltning som tar hensyn til alle organismene, og som ikke bare ser på tareplantene isolert, sier Johansen.

Skissen illustrerer tareskog med et mangfold av planter og dyr, og hvordan produksjon av næring fra

Skissen illustrerer tareskog med et mangfold av planter og dyr, og hvordan produksjon av næring fra tareskogen forsyner andre deler av kystens økosystemer.

Foto: NIVA

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.